Hvilken juvel av et album!

Hun er så mye mer enn «bare» singer/songwriter.


Laura Stevenson har holdt det gående som plateartist siden 2010, og blomstrer i dag frodigere enn noen gang. Om det har med ekteskapsbrudd og barnefødsel å gjøre, skal være usagt. Uansett – musikken hennes har hatt godt av de siste års sikkert sjelsettende begivenheter.

Hun synger virkelig fint, men først og fremst skriver hun vidunderlige melodier. På sitt aller beste, skriver og synger hun like fint som Marit Larsen. Prøv deg på «Can I Fly for Free?» eller «I Couldn’t Sleep», og du forstår hva jeg mener.

Noe mer tradisjonell singer/songwriter får du i «Honey»:

Gitaristen Jeff Rosenstock er Laura Stevensons viktigste samarbeidspartner, en mann som høres mer enn kul ut. Eller hva syns du om navnet han satte på ska-bandet han skapte i 2004 – Bomb The Music Industry!?

Produsenten John Agnello har sans for både brass-lyd i Frelsesarmé-stil og strykere, liksom et enkelt akustisk piano kan synes velegna. «Late Great» byr på vellyd fra ende til annen. Bare fine låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.