Beth Hart holder deg trygt i sin favn

Vi har nok alt for mange unnlatelsessynder å sone for, også i år. En av de groveste er Beth Hart.


«You Still Got Me” kom seint i oktober. Albumet åpner lovende med «Savior With A Razor», godt hjulpet av Slash på gitar.

Gitararbeidet blir ikke dårligere når hun i påfølgende «Suga N My Bowl“ får hjelp av Eric Gales.

Beth Hart som balladesanger? «Drunk On Valentine” er fabelaktig fin, korrekt orkestrert med Andrew Carney på trompet (m/sordin). Og hør på innlevelsen i ”Don’t Call The Police”:


Forrige gang vi la veien om Beth Hart, var i forbindelse med hennes svært vellykka tribute-album til Led Zeppelin. Denne gangen har hun skrevet alle sangene sjøl, noen ganger i samarbeid med den danske låtskriveren Rune Westberg.

Hun har med seg et streit rockeband + solid kvinnelig koring, og leder ensemblet fra pianokrakken.

Som man skjønner; Beth Hart (f. 1972) er ei dame med talent i mange forskjellige retninger. Aller sterkest skinner hun likevel kanskje som vokalist. This girl has power.

«You Still Got Me» føles som å vandre langs ei elv fylt av glimrende, som oftest blues-orientert pop/rock.

Her har du henne i en solo-oppvisning fra desember i år:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Rype, råskinn, rockegudinne – Beth Hart

(25.02.22) En tribute, ei coverplate, er som regel bare dette, en lunken versjon av originalen. Bare sjelden har jeg opplevd en nykomling så velskapt at jeg nesten glemte opphavet. I et øyeblikk var det som om Robert Plant aldri fantes, at det alltid hadde vært grammynominerte Beth Harts uforglemmelige, rå, raspete røst som rocka «Babe, I`m Gonna Leave You». Fy faen for ei plate, er alt jeg kan si.


Beth Hart på Led Zeppelin - wow!

(02.02.22) Noe helt nytt om Led Zeppelin? Kryss av 25. februar!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.