Da roen senka seg over Gressholmen

Dette er en smått romantisk historie, nesten som Ketil Bjørnstads «Sommernatt ved fjorden».

---

Maridalen / Gressholmen, Oslo Jazzfestival / 14.08.24

Av Arild Rønsen // 16.08.24

---

10 minutters ferjetur fra Rådhuskaia finner du Gressholmen, en perle i Oslofjorden. Øya huser blant annet ei DNT-hytte, flittig besøkt. Men den viste seg også å kunne brukes til plateinnspilling. Maridalen leide seg inn, og spilte inn hele «Gressholmen» på Gressholmen.

For de som ikke er lokalkjent i Oslo-området skal det opplyses at Maridalen er et ynda turistområde en halvtimes t-banetur fra Oslo S. For en fin by vi har!

Men Maridalen er altså også et jazzband. De har tre album på samvittigheten. Den selvtitulerte debuten fra 2021, «Bortenfor» (2022) og årets «Gressholmen».

Oslo Jazzfestival og Maridalen inviterte til en litt forsinka release-konsert denne onsdagen i august. «Konsertlokalet» er ikke stort, men Gressholmen Kro har spandert på seg en arena under tak. Men altså – en konsert i friluft. Og vi er på ekstrakonserten, fordi den annonserte konserten for lengst er utsolgt.

Kjernen i Maridalen er en trio bestående av Anders Hefre (div. treblås), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Andreas Rødland Haga (kontrabass). De gjør én låt som rein trio, men søker ellers assistanse fra Erland Dahlen og Emil Brattestad.

Brattestad trakterer pedal steel-gitar og noe tenorsaksofon, mens Erland Dahlen administrerer et «trommesett» som er alt annet enn et trommesett. Ofte tar han i bruk kastanjetter i stedet for trommestikker. Og hva med skipsklokker?

Dette er i det hele tatt i ferd med å bli en festival for perkusjonister par excellence. Gard Nilssen i Masqualero, Helge Andreas Norbakken i Herskedal-kvartetten.

Glemte jeg å fortelle at de aller første sjøflyene tok av fra Gressholmen? Herfra kunne datidas astronauter fly til Berlin! Sånn omtrent da kalenderen bikka mellom 1920- og 30-tallet.

Vi får en konsert som i hovedsak framføres av en kvartett; Emil Brattestad opererer mest som «gjest». Og det låter fenomenalt fint. Jeg merker meg spesielt Jonas Kilmork Vemøys trompet-tone. Mye luft. Som det passer seg, i et orkester der fred og ro skal hvile.

I jazz-universet, er Maridalen det nærmeste man kommer det motsatte av frijazz. For all del; de gjør plass til improvisasjon. Men mye handler om komposisjoner som må være sirlig utskrevet på noter. Og det er så absolutt jazz.

Som konsertarena var Gressholmen spesielt utvalgt i år. Men det bør bli en tradisjon. Det gir en helt spesiell følelse å høre musikk framført i friluft. Luft under vingene - som Kilmork Vemøys trompet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky