Crowded House – strøkent, som vanlig

Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House kommer fra Melbourne, New Zealand, og sprang i sin tid ut fra ruinene av det ganske så populære Split Enz. Bandets hovedaksjonær, Neil Finn, lot bandet ligge på is en tiårs tid rundt årtusenskiftet da han stelte med ting på egenhånd. Han har blant annet pleid et tett samarbeid med Fleetwood Mac.

Nå er familiebedriften i drift igjen. Broder Tim er hjertelig til stede, likeledes Neils to sønner Liam og Elroy. Og du veit hva du får. Strøken popmusikk. Og da mener jeg strøken, i dobbelt forstand. Ekstraordinært fine låter og et sound og en produksjon som er … strøken.

Jeg fester meg som sagt først og fremst ved «Some Greater Plan (for Claire)», en låt Neil Finn har skrevet sammen med broder Tim. Sangen er utstyrt med et himmelsk refreng; akkordprogresjon og melodilinjer nesten ingen andre enn Susanne Sundfør makter å trylle fram.

Av smått uforståelige årsaker valgte de «Oh Hi» som første singel fra albumet. Her er den, men alle de andre låtene på skiva er altså mye bedre.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House: Intriguer

(25.06.10) Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.