Crowded House – strøkent, som vanlig

Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House kommer fra Melbourne, New Zealand, og sprang i sin tid ut fra ruinene av det ganske så populære Split Enz. Bandets hovedaksjonær, Neil Finn, lot bandet ligge på is en tiårs tid rundt årtusenskiftet da han stelte med ting på egenhånd. Han har blant annet pleid et tett samarbeid med Fleetwood Mac.

Nå er familiebedriften i drift igjen. Broder Tim er hjertelig til stede, likeledes Neils to sønner Liam og Elroy. Og du veit hva du får. Strøken popmusikk. Og da mener jeg strøken, i dobbelt forstand. Ekstraordinært fine låter og et sound og en produksjon som er … strøken.

Jeg fester meg som sagt først og fremst ved «Some Greater Plan (for Claire)», en låt Neil Finn har skrevet sammen med broder Tim. Sangen er utstyrt med et himmelsk refreng; akkordprogresjon og melodilinjer nesten ingen andre enn Susanne Sundfør makter å trylle fram.

Av smått uforståelige årsaker valgte de «Oh Hi» som første singel fra albumet. Her er den, men alle de andre låtene på skiva er altså mye bedre.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House: Intriguer

(25.06.10) Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.