Gjør klar for sykofantens inntog!

Det er ofte umulig å plassere band i en bestemt sjanger. Like ofte er det helt unødvendig, og like ofte blir karakteristikken mildt sagt upresis. I tilfellet Sykofant er det imidlertid både enkelt og presist: De spiller progrock.


Dette innebærer riktig nok at de mikser mange sjangre – psykedlia, pop, rock, jazz … - Her finner du til og med twang-gitar i Shadows-stil! Til sammen blir det altså likevel umiskjennelig: Progrock. Først og fremst tenker jeg i retning King Crimson.

Sykofant? I antikkens Hellas ble pengeutpresserne betegna som sykofanter, folk som i tillegg fôr med løgnaktig sladder. Hvorfor denne ambisiøse, norske kvartetten har valgt seg et slikt «forbilde» aner jeg rett og slett ikke.

De kan på ingen måte beskyldes for å presse penger av deg, og sladrehanker? Nå kommer jeg med litt sladder: De er kjempegode!

Hvis du liker denne sjangeren, får du deg alt du ønsker deg av Sykofant. Overraskende taktskifter, oppfinnsomme melodilinjer, tostemt sang, høyst varierende arrangement, sugende gitarsoli, elegant musikanteri, rolige partier og full rock i skjønn forening. I familie med Motorpsycho? Ja.

Det vil helt sikkert komme flere album fra Sykofant. Men dette bandet vil kanskje først og fremst komme til å trives på scenen, i stort live-format?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.