Gjør klar for sykofantens inntog!

Det er ofte umulig å plassere band i en bestemt sjanger. Like ofte er det helt unødvendig, og like ofte blir karakteristikken mildt sagt upresis. I tilfellet Sykofant er det imidlertid både enkelt og presist: De spiller progrock.


Dette innebærer riktig nok at de mikser mange sjangre – psykedlia, pop, rock, jazz … - Her finner du til og med twang-gitar i Shadows-stil! Til sammen blir det altså likevel umiskjennelig: Progrock. Først og fremst tenker jeg i retning King Crimson.

Sykofant? I antikkens Hellas ble pengeutpresserne betegna som sykofanter, folk som i tillegg fôr med løgnaktig sladder. Hvorfor denne ambisiøse, norske kvartetten har valgt seg et slikt «forbilde» aner jeg rett og slett ikke.

De kan på ingen måte beskyldes for å presse penger av deg, og sladrehanker? Nå kommer jeg med litt sladder: De er kjempegode!

Hvis du liker denne sjangeren, får du deg alt du ønsker deg av Sykofant. Overraskende taktskifter, oppfinnsomme melodilinjer, tostemt sang, høyst varierende arrangement, sugende gitarsoli, elegant musikanteri, rolige partier og full rock i skjønn forening. I familie med Motorpsycho? Ja.

Det vil helt sikkert komme flere album fra Sykofant. Men dette bandet vil kanskje først og fremst komme til å trives på scenen, i stort live-format?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.