Gjør klar for sykofantens inntog!

Det er ofte umulig å plassere band i en bestemt sjanger. Like ofte er det helt unødvendig, og like ofte blir karakteristikken mildt sagt upresis. I tilfellet Sykofant er det imidlertid både enkelt og presist: De spiller progrock.


Dette innebærer riktig nok at de mikser mange sjangre – psykedlia, pop, rock, jazz … - Her finner du til og med twang-gitar i Shadows-stil! Til sammen blir det altså likevel umiskjennelig: Progrock. Først og fremst tenker jeg i retning King Crimson.

Sykofant? I antikkens Hellas ble pengeutpresserne betegna som sykofanter, folk som i tillegg fôr med løgnaktig sladder. Hvorfor denne ambisiøse, norske kvartetten har valgt seg et slikt «forbilde» aner jeg rett og slett ikke.

De kan på ingen måte beskyldes for å presse penger av deg, og sladrehanker? Nå kommer jeg med litt sladder: De er kjempegode!

Hvis du liker denne sjangeren, får du deg alt du ønsker deg av Sykofant. Overraskende taktskifter, oppfinnsomme melodilinjer, tostemt sang, høyst varierende arrangement, sugende gitarsoli, elegant musikanteri, rolige partier og full rock i skjønn forening. I familie med Motorpsycho? Ja.

Det vil helt sikkert komme flere album fra Sykofant. Men dette bandet vil kanskje først og fremst komme til å trives på scenen, i stort live-format?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.