Hva var egentlig vitsen, P!nk?

Lar du deg friste av P!nk i dobbelt "de luxe" CD-format? Ikke denne anmelder.


Dette er en dobbel-cd versjon av Trustfall som kom i våres, med tre nye låter og seks livelåter. Jeg var lettere skuffet av "Trustfall", og håpet ekstra-cden ville endre på det inntrykket.

Dessverre starter den med en slags duett med Sting, "Dreaming". Jeg var i grunnen litt usikker på hva Sting hadde bidratt med, og trodde det var Marshmello som sang. Den er i veldig stor grad basert på "Fields Of Gold" (1993), og jeg aner ikke hva som har skjedd med stemmen hans - men dette er mindre pent, og jeg hadde aldri i livet gjetta at han sang der.

De neste fire låtene er bra, men de greier i grunnen ikke oppveie starten av skiva. De rocker bra og er supre! Dette er P!nk på sitt beste, når hun fremfører egenprodusert materiale, som er så personlig og nært. Det er så tydelig at det ligger historier bak alle hennes låter.

Men så må hun ødelegge det igjen, med "Nothing Compares 2 U". Jeg aner ikke hvor mange coverlåter det har blitt av denne opp gjennom, men de aller færreste greier lage en grei versjon. Nei, nothing compares 2 u - og det burde flere tenke på før de slipper den. For kan noen forbedre versjonen til Sinead? Finnes det noen coverversjon som er i nærheten av den? Jeg tror ikke det.

Sade ga ut "No Ordinary Love" i 1992, og P!nk har dessverre ikke greid å forbedre den heller. Det kan være at dagens unge aldri har hørt om Sade og liker den, men dette er ingen forbedring av originalen. Og det er vel hele poenget med å synge coverlåter? At det skal låte like bra eller helst mye bedre enn det som var? Den er ikke dårlig, men den er litt for rask og hun har bommet på essensen i låta.

Men selv ved tredje gangs gjennomlytting (og da hopper jeg kjapt over Stingfadesen og Nothing) ser jeg ikke verdien i en slik "tour deluxe edition". Jeg er ikke spesielt imponert, dessverre. Med en annen låtsammensetning hadde den kanskje vært mer interessant - og det hjelper ikke at dattera hennes stiller opp på "Cover Me In Sunshine". Det er nok mer imponerende live, og dersom forventet publikum er de som var på en konsert i sommer er det sikkert et trekkplaster. Ellers ikke.

P!nk er en artist jeg aldri har sett live og jeg blir ikke direkte fristet av denne skiva heller. "What About Us" var en roligere låt i studiovariant, og den blir bare anmasende "live".

Noen artister torpederer karrieren sin med vilje. Jeg tror ikke denne er ment sånn, men for folk som meg som har fulgt henne siden begynnelsen er dette bare skuffende.

Låtliste: Dreaming // Irrelevant // All Out Of Fight // Just Like Fire/Heartbreaker (live) // When I Get There (live) // Nothing Compares 2 U (feat. Brandi Carlile) (live) // No Ordinary Love (live) // Cover Me In Sunshine (live) // What About Us (live)


Del på Facebook | Del på Bluesky

P!nk - bedre enn på lang tid

(17.02.23) P!nk var et friskt pust da hun i 2000 utga “Can't Take Me Home”. I en tid da de fleste unge artister var masseproduserte eks-Disney Channelprins(ess)er var det befriende med den råe og ærlige “Most Girls”. Her var ikke søtsuppe og kosemoseloveisforever og sånt ræl. P!nk var dønn ærlig i tekst og låtmateriale, med en rimelig fantastisk stemme.


Pink: The Truth About Love

(20.09.12) Det er gått fire år siden Pink sist gav lyd fra seg, da med Funhouse. Forventningene til hennes nye album ”The Truth About Love” er tilsvarende høye.


Bildespesial: Pink i Oslo Spektrum

(10.11.09) (Oslo/PULS): Det ble et tivolipreget show da Pink rullet inn i fullsatte Spektrum mandag kveld med spektakulære "Funhouse". PULS har bildene.


Pink:Try This

(01.12.03) Halve moroa med platene til Jokke og Valentinerne var Christopher Nielsens tegneserier, og historien til "Et Hundeliv" var den aller beste. Med et ironisk skråblikk på popbransjen beskrev han Jokke som en konstruert løgn, regissert av dresskledte forretningsmenn med dollartegn i øynene.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.