Folques debut «Folque» i bokform

Et solid skrivestykke om et alt for bortgjemt band i norsk rock-historie.


«Jeg elsket folkrock i 1974», skriver Thor-Rune Haugen. Som hans oppdragsgiver i mange år i PULS, kan jeg underskrive på at den fascinasjonen ikke akkurat avtok med åra.

Vi hadde fått med oss det legendariske samarbeidet mellom bergensgruppa Saft og felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa under Ragnarock-festivalen i Holmenkollen i 1973. Så noe var på gang. Men den folkemusikken som ikke var «felemusikk», var stort sett prega av streit visesang. Hege Tunaal, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen. Men «Fanitullen» med Christiania Fusel & Blaagress innevarsla kanskje en ny tid?

«Ei ny tid er i emning», som det het i norsk-versjonen av Bob Dylans «The Times They Are ‘A Changing».

Utaskjærs var Thor-Rune Haugen opptatt av Fairport Convention, Steeleye Span, The Incredible String Band, Lindisfarne, Jack The Lad, East Of Eden. Men kanskje først og fremst Richard Thompson og Sandy Denny. I USA – The Byrds, Barry McGuire, The Lovin’ Spoonful. Og selvfølgelig Bob Dylan, som sjokkerte sin flokk med å plugge inn i 1965.

Folque begynte å røre på seg i 1972, da under navnet Brød og vin. Glupt gjort og skifte navn, tenker jeg. Historia blir for det meste fortalt gjennom intervjuer med Morten Bing, Jørn Jensen, Lisa Helljesen og Trond Villa – og Lillebjørn Nilsen. Sånn blir ringen på sett og vis slutta.

Debuten «Folque» (1974) er for det meste basert i norsk folkemusikk, men låter likevel rock – eller, folkrock. Albumet er produsert av gitarvirtuosen Øystein Sunde, en mann bandet ble kjent med på kjellerbula Bikuben midt i Oslo sentrum. Han var en god mann å ha i så mange henseende; han var avholdsmann, og hadde bil!

Folk ga ut sju studioalbum, til det hele tok slutt med «Sort messe» i 1983.

Haugen går på uklanderlig vis gjennom alle de 12 låtene på albumet - og ved siden av å anbefale «Folque» på det varmeste, sender jeg med den største glede forfatterens anbefalinger for den som vil vite hva en ekte connoiseur syns du burde ta tak i innen denne sjangeren:

The Incredible String Band, Nick Drake, Fairport Convention, Fotheringay, Shirley Collins And The Albion Country Band, Ashley Hutchings, Steeleye Span, Horslips, Alan Stivell – og selvfølgelig Richard & Linda Thompson.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


TJOs fantastiske reise

(23.11.25) Trondheim Jazzorkester – TJO – har satt dype spor i både norsk og internasjonal jazz. Nå har orkesteret fått sin jubileumsbok.


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.