Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CHRISTEEN, teknopoprockpønkgreier for deg med sterke nerver

Det eneste som er sikkert når CHRISTEENE skal stå på scenen er at ingenting er sikkert. Mitt første møte med henne var på Blå for noen år siden, og jeg har gledet meg til et gjensyn siden den gang. Da det ble publisert at hun skulle åpne for Fever Ray var min første tanke HURRA! og andre tanke var “sjitas, jeg skal jo være på Vulkan samtidig for å se Mimi Webb?” - og plutselig ønsket jeg meg en klone.


CHRISTEENE / Sentrum Scene / 23.03.23


Det ordnet seg heldigvis tidsmessig. Verre var det at kapasiteten til Sentrum Scene var på max. Det hjelper å være søt og snill og blunke med øya til vaktsjefen, eller kanskje det funker best med at han vet at jeg gjør lite av meg, jeg fikk i hvert fall både ta bilder av konserten og stå pent og stille og få med meg alt. Ikke er jeg søt og ikke blunker jeg med øya, altså, men jeg vet hvordan den jobben er og respekterer et nei.

Dette er nok det mest barnevennlige showet til CHRISTEENE. Dørvakta lurte på hva slags musikk det var, og jeg bare mmmmm nei litt teknopoprockpønkgreier. Hu er kanskje litt provoserende. På Blå var publikum der for henne, men det var ingen mangel på stemning foran scenen her selv om “alle” skulle se Fever Ray.

En bamse bak synthen og Jesus (med solbriller) på sax. Der konserten på Blå var mest techno og dansevennlig og verdens nusseligste dansere, var dette mye mer hardcore og rocka. Mer CHRISTEENE. Mer sax. Mer kult. Spiller ingen rolle. Et herlig gjensyn (og -hør) var det absolutt!

CHRISTEENE er ikke for folk med svake nerver, men for oss som synes hu er kul var det en festforestilling. Og hu hadde mange fans på Sentrum Scene denne kvelden! Come back soon! Kanskje en mindre scene neste gang? Med litt mer nærhet til publikum? Du finner meg der med kamera!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.