Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Easy Chief er helt sjef!

“Dette minner meg om en kompisgjeng som speller konsert på fest i et okkupert lokale som har blitt kollektiv”, forteller jeg til jazzkompisen. Han svarer: “Jeg har aldri vært på noe sånt sted men skjønner hva du mener”. Easy Chief har mange venner. Belleville var fullt av dansende, smilende mennesker både på scenen og foran.


Easy Chief / Belleville / 10.03.23


Det er i det hele tatt et stjernelag som står på scenen. Det er fort gjort å tro at alle ti som var på scenen (Knut Reiersrud var annonsert som gjest) er med i Easy Chief, for kameraderiet var så tydelig.

Det er flere grunner til at jeg tenkte huskonsert, ikke minst at på ene siden av scena var Bjørn Einar Hanstveit (perc) og Edvard Helvig (keys) og på andre var Andreas D Fammé (bass), Adrian Barstad Andresen (trompet) og Jonas Ulleland (saksofon) og storkoste seg som en gjeng kompiser som skravler på fest. Bortsett fra at de skravla med instrumentene. Andresen var visstnok også gjest uten at det kunne merkes på noe vis.

Av og til ser man kjendiser på konserter, uten at man plager dem. Av og til er det antageligvis doppelgängere. Roald Dahl sto foran oss på første mezzanine. Han danset også, syntes tydeligvis dette var storveis. “Gitaristen ser ut til å være den ukjente sønnen til Howard Jones. Han er veldig mye mer talentfull enn faren, heldigvis” - hvisker jazzkompisen. Jeg nikker og er enig selv om jeg ikke nødvendigvis husker hvordan Jones ser ut – men dyktig er han, den godeste Sebastian Gjertsen.

Vokalist Zino Mohammad har en helt overjordisk stemme. Dama kan synge! Og med Silje Kilmork Vemøy på kor (og tverrfløyte og bass), og Adama Janlo og fyttikatta ADAMA JANLO – om du ikke har hørt om henne før, så legg merke til navnet, hu er et fyrverkeri!

Arild etterlyser kvinner i jazzen i boka ”Jazz – som sagt”, men på scena i Belleville denne kvelden var det tre fantastiske kvinner, med vidt forskjellige stemmer. Up and coming kanskje - men dævven, dette lover bra for fremtiden!

Eneste minuset var at det bare var ei låt med Janlo, men det blir flere muligheter - for hun slipper en singel senere i år.

“Selina” handler om datteren til et vennepar av Gjertsen som har en sjelden diagnose. Første linja er “It’s hard to see, but that’s okay tho’, you’ll be running anyway so” - og sangen skrev seg nesten selv.

Selv Roald Dahl danser til første Prince-aktige låta. Alle danser. Stemninga er helt på topp. “Der er forloveden min, herregud vi er forlovet nå!, og der er mora mi!” roper Gjertsen. Følelsen av å være velkommen gjest på hjemmefest økes ytterligere av sånne uttalelser.

Og Knut Reiersrud da, herligheten, når man ikke trodde konserten kunne bli bedre entrer han scenen og gitaren hans synger sånn at det egentlig var fire eller fem vokalister på scenen totalt.

Jeg savnet New Orleans-funken. “Den kommer”, påstår jazzkompisen – og jammen er ikke neste låt ei skikkelig funklåt. Dessverre den eneste.

Rosinen i pølsa, det som virkelig førte konserten helt til topps, var bruken av film i bakgrunnen. Ikke som Laibach der filmen er en del av forestillingen, men med en sakte oppbygning. Først Mardi Gras gjennom 60- og 70-tallet, før de havnet på ansiktet til en veldig kjent jazzmusiker som har spilt i Norge, og opptak fra NRK da han spilte, og så ... var du ikke der skal jeg ikke ødelegge hemmeligheten. Det var en veldig søt hemmelighet, og det er vel verdt å dra på konsert med Easy Chief bare for å finne ut av den.

Jeg tipper at Easy Chief har en lang og strålende karriere foran seg. Dette var rett og slett bare vakkert. Ekstra moro at de spilte en Lennon-låt som jazzkompisen ikke kjente igjen (vi er fortsatt på leit etter hva den heter). Vi kranglet litt om trommis Sivert Stensø som satt bak og var stødig som få. Jeg mente brillene hans minnet om en ung og kjekk Woody Allen (siden vi tross alt er i Belleville), men jazzkompisen mente at det kunne han ikke være, for han spilte i DeLillos (som han også vet at jeg synes er tullete).

Egentlig burde alle ha en jazzkompis som kan dra dem med på fantastiske konserter. Easy Chief er absolutt blant favorittene hittil, og du burde se dem neste gang de spiller.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.