Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: A Place To Bury Strangers på Blå


A Place To Bury Strangers / Blå / 30.01.23


A Place To Bury Strangers gjør det stikk motsatte av The Whos Pete Townshend. Oliver Ackermann (vokal, gitar, bass) starter like gjerne konserten med å knuse (den ene) gitaren i låt nr. én.

Kjekt med alt som er gjort. Støyrock-trioen fra New York er ikke akkurat nye i gamet - med over 20 år på veien og med seks langspillere og en haug med EP´er (15?) på samvittigheten.

Har du sett dem før, vet du hva du får. Det er hyperenergisk, insane høyt, scenelyset de spanderer er sånn ca. 50% strobe og 50% lys fra en prosjekter som projiserer psykedeliske fargecollager på backdroppen. Scenelys er oppskrytt. Når du ser bildene skjønner du hva jeg mener.

Men altså halvannen time med noise/post-punk/shoegaze ... er ikke akkurat for småunger eller sarte sjeler. Og igjen dette lyset, har du hatt/har epilepsi anbefales mørke briller, evt. tape igjen øynene med f.eks. gaffatape (underlig nok så jeg ingen med det).

Musikalske er det helt latterlig bra. Vi får naturligvis flest låter fra sisteskiva "See Through You». Imponerende også at rockefolket ikke bryr som det er en helt vanlig mandag, Blå var så godt som utsolgt. Låter som: «Nice Of You To Be There For Me», «Dragged In A Hole» og «Missing You» er helt elektrisk gode både på plate og i levende live.

De var i Oslo for under ett år siden - for min del kan dette gjerne bli en årlig greie.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.