Roger Waters i godlune under pandemien

Er det noen vits i å høre Roger Waters-låter i ny tapning? Dette er overraskende bra.


Som det framgår av tittelen, er disse innspillingene gjort under pandemien. Lockdown – i hjemmestudio. Mye kassegitar og akustisk piano. Og mye fin koring. I tillegg har han tidvis invitert et fullt band. Mitt tips er at de aldri var sammen i studio, for dette er veldig «produsert».

Gus Seyffert (Norah Jones, The Who) spiller bass og cello; Joey Waronker (Beck, RE.M.) sitter på trommestolen; Dave Kilminster (Steven Wilson, The Nice) og Jonathan Wilson (Father John Misty, Erykah Badu, Jackson Browne) spiller gitar. Sjøl tar Waters hånd om det vokale og det akustiske pianoet.

Fansen har tidligere fått låtene enkeltvis på Youtube, men nå foreligger de altså som et tradisjonelt album – 6 låter som tikker inn på 39:32.

Vi får «Mother», «Vera» og «Bring The Boys Back Home» fra «The Wall» (1979). «Two Suns In The Sunset» og «The Gunners Dream» er henta fra «The Final Cut» (1983).

Det hele avsluttes med en nydelig versjon av «Comfortably Numb» fra «The Wall» - skrevet i et historisk vellykka samarbeid mellom David Gilmour (musikk) og Roger Waters (tekst). Avslutninga ligner «The Great Gig In The Sky» (skrevet av Richard Wright) fra «The Dark Side Of The Moon» (1973). Shanay Johnson tar Clare Torys rolle fra «originalen».


Om man først skal gjøre «gamle sanger om igjen», kan det knapt gjøres bedre.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ukraina: Tilfellet Roger Waters

(11.02.23) Pop-stjerna Roger Waters har talt til FNs sikkerhetsråd om Ukraina-krigen. Og høster storm. Men hvor kontroversiell var egentlig talen han holdt?


Roger Waters til Telenor Arena i april

(22.09.22) "This Is Not A Drill" er turneen kalt. 11. og 12. april lander Roger Waters i Telenor Arena.


Snowy White: 30 år med ryggen mot veggen

(02.05.11) Når Roger Waters i disse dager turnerer The Wall omkring i Europa, har han en meget rutinert gitarist ved sin side; Snowy White. I sin mer enn førti år lange karriere som gitarist, har Snowy White opparbeidet seg en svært spennende merittliste.


Bildespesial: Roger Waters - The Wall Live

(02.05.11) Årets begivenhet for Pink Floyd fans er over. Vi har hverken tenkt å diskutere tekniske problemer eller musikals irrelevans. I det stillheten senker seg, er det sceneshowet vi husker. Alle foto: Terje Dokken


Snowy White & the White Flames: Realistic

(01.03.11) Britiske Snowy White har mange nevneverdige bedrifter bak seg i sin mer enn førti år lange karriere som gitarist. Eksempelvis var han i flere år back up-musiker under Pink Floyd-turneer, og - fra 1990 og frem til nå - fast inventar i Roger Waters band. (I den anledning fremfører han The Wall sammen med Waters i Telenor Arena, Oslo, til våren.)


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!