Roger Waters til Telenor Arena i april

"This Is Not A Drill" er turneen kalt. 11. og 12. april lander Roger Waters i Telenor Arena.

Roger Waters

Av Arild Rønsen // 22.09.22

Plakaten hevder at dette er "his first ever farewell tour". Og det kan nok hende Roger Waters vil ta farvel flere ganger - det har jo skjedd med andre artister før, for å si det forsiktig.

Waters lover Pink Floyd-klassikere som «Us & Them», «Comfortably Numb» og «Wish You Were Here». I tillegg får vi den nye låta, «The Bar»:

Billetter i salg mandag 26. september kl. 10:00.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ukraina: Tilfellet Roger Waters

(11.02.23) Pop-stjerna Roger Waters har talt til FNs sikkerhetsråd om Ukraina-krigen. Og høster storm. Men hvor kontroversiell var egentlig talen han holdt?

Roger Waters i godlune under pandemien

(09.12.22) Er det noen vits i å høre Roger Waters-låter i ny tapning? Dette er overraskende bra.

Snowy White: 30 år med ryggen mot veggen

(02.05.11) Når Roger Waters i disse dager turnerer The Wall omkring i Europa, har han en meget rutinert gitarist ved sin side; Snowy White. I sin mer enn førti år lange karriere som gitarist, har Snowy White opparbeidet seg en svært spennende merittliste.

Bildespesial: Roger Waters - The Wall Live

(02.05.11) Årets begivenhet for Pink Floyd fans er over. Vi har hverken tenkt å diskutere tekniske problemer eller musikals irrelevans. I det stillheten senker seg, er det sceneshowet vi husker. Alle foto: Terje Dokken

Snowy White & the White Flames: Realistic

(01.03.11) Britiske Snowy White har mange nevneverdige bedrifter bak seg i sin mer enn førti år lange karriere som gitarist. Eksempelvis var han i flere år back up-musiker under Pink Floyd-turneer, og - fra 1990 og frem til nå - fast inventar i Roger Waters band. (I den anledning fremfører han The Wall sammen med Waters i Telenor Arena, Oslo, til våren.)

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!