Slutt på live-anmeldelser av utenlandske artister?

Den stadig omseggripende praksisen med «no photos» går på pressefriheten løs.

Av Arild Rønsen, Redaktør // 02.12.22

---

Vi er i rennafart inn i en tilstand der det er forbudt å vise bilder fra konserter. Aktuelle eksempler: Jeff Beck, Bob Dylan, Billy Strings.

Problemet med mange sider lange fotokontrakter har vært enerverende til stede siden midten av 80-tallet. Potensiell advokatmat, og bare det – for artistene aner som regel ingen ting om disse kontraktene. Nå er uvesenet i ferd med å ta av. Til de grader, at det rett og slett går på pressefriheten løs.

Hverdagen har forandra seg med mobilkamera; før i tida var det ikke vanlig for folk flest å ta med seg kamera inn på konsert. Derfor er det fullt forståelig at det i dag hersker et generelt fotoforbud. Det er fryktelig irriterende at alle rundt deg er opptatt med å ta selfie, eller skaffe seg et minne fra konsertscenen.

Men da blir det jo desto viktigere at pressen har tillatelse til å forevige konserten!

Vi tok altså med oss et mobilkamera, og publiserte bilder fra Rockefeller.

En veloverveid provokasjon fra vår side. Ganske mange i pressekorpset tar til orde for total boikott av konserter der arrangør/artist krever fotoforbud. Vi velger å problematisere dette ståstedet.

For hva blir resultatet av full boikott? Ingen omtaler. Blanke sider. Hvem går dette først og fremst utover? Våre lesere, selvfølgelig. Og sånn kan vi ikke ha det.

Det er forståelig at arrangøren ikke kan gå i clinch med artisten og hens management. Rockefeller kan ikke si: «Hvis dere ikke lar PULS fotografere, så blir det ingen konsert!» Men igjen – sånn kan vi ikke ha det. Noe må skje.

Kanskje ligger svaret i mer sivil ulydighet – altså den praksisen vi har utvist under konsertene med Jeff Beck og Billy Strings? For dette er sannheten: Det skjer jo ingenting med det faktum at vi publiserer «forbudte» bilder. Ingen sanksjoner eller bøter. Sånn har det vært helt siden vi brøyt alle kontraktsvilkår i forbindelse med Stings konsert i Drammen seint på 80-tallet.

Fotokontraktene viser seg i praksis å være verdiløse. Det eneste resultatet av fotokontrakt-tyranniet, er at anmeldelsene blir dårligere. En konsertanmeldelse uten bilder blir litt som TV uten bilder.

Hva må gjøres? Vi har ikke svaret, men skulle ønske oss ressursrike kompanjonger i kampen mot uvesenet. Presseforbundet? Foreløpig må vi dessverre si det med Jokke:

Jeg se'kke no' action.
Jeg ser etter action, action.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky