En konsert som førte verden i balanse
“Jeg liker dette lokalet. Jeg liker å kunne høre min egen stemme. Jeg er lei av å spille i mørke grotter” sier Michael Gira etter konserten, og en fullsatt Jakobskirke er helt enig. Akustikken i den gamle steinkirken er magisk og perfekt til disse to.
Michael Gira - Kristof Hahn (support) / Kulturkirken Jakob / 15.11.22
Swans (debuterte i 1983) var kompromissløse i sine låter og opptreden, og Kristof Hahn legger listen høyt med sin første låt. Kirkerommet fylles av en vegg, et teppe, en tornado av støy, samtidig som melodien ligger i bakgrunnen hele veien. Hvor mye lyd er for mye? Kan det bli for mye? Hvordan greier han å skape så gigantiske lydbilder av et enkelt instrument, en lap steel gitar? Jeg greier faktisk ikke beskrive den totale støyen.
Det er strengt. Det er brutalt. Det er Berlin avant garde, som jeg bare får mer og mer sansen for. I den lille pausen etter “Oslo Ouverture” er det mange som løper til baren og tigger ørepropper.
“For 50 år siden, før de fleste av dere ble født, ga Roxy Music ut et album som var helt utrolig. 85% av min spilling er inspirert av Andy Mackays sax på den skiva, de resterende 15% er fordi Michael Gira tvang meg til å spille det.”
På en kveld som dette er jeg egentlig glad for totalt fotoforbud. Det er ingen forstyrrende mobiler som lyser opp. At jeg selv ikke får ta bilder, betyr bare at jeg kan fokusere helt og holdent på musikken. Det gjør ingenting. Det er en fryd å kunne lukke øynene og kjenne støyen pulsere gjennom hjernen.
Vi får en drøy halvtime med Hahn før han lener seg tilbake, han virker ubesluttsom og nesten litt brydd, reiser seg og sier “Dere er så bra. Jeg avslutter nå. Alt annet blir en nedtur for dere og meg. Dette har vært en sann fornøyelse!” - og publikum er ekstatiske. Det var både vakkert og groteskt, støy og harmoni i skjønn forening.
Set list Kristof Hahn: Oslo Ouverture, Regenland, If there is something (Roxy Music cover), Dying on the Vine (John Cale cover)
Etter en kort pause kommer Gira på scenen. Han setter seg til med sin akustiske gitar, plugger den inn. Det grå håret er samlet i en stram hestehale. “Det blir først litt nytt, uutgitt materiale”, så man undres over hva som kommer. Etter at Nick Cave gikk av med pensjon har jeg vært skeptisk til gamle helter live, men Gira er kompromissløs som aldri før.
Kanskje enda mer enn tidligere, faktisk. Jeg må bare innrømme at det er lenge siden jeg hørte på Swans, men det var vel ikke så absurd, så fælt, så fantastisk? Tre nye låter blir det før første “nye” Swans låt. “'The Beggar' er tittelen på den nye skiva vår, og den kommer kanskje i 2025, eller kanskje aldri.”
Gjennom store deler av konserten hans står Hahn og digger på sidelinja. Dette er rett og slett en fantastisk kul opplevelse. Gira er absolutt like interessant og spenstig som da han startet Swans i 1982. Ikke minst tenker jeg ofte over hvor mye lyd en enkel akustisk gitar og én stemme kan lage i et lokale som dette. Min første konsert i Kulturkirken Jakob, men neppe den siste.
Andre halvdel av konserten er en Angels of Light-låt og tre gamle Swans-låter. Gira solo er nådeløs, i motsetning til Swans, det er fantastisk og jeg håper det kommer på skive. Fraværet av mobilkameraer er luksus og minner om forestillinger i teater eller i operaen. Han greier altså å gjenskape Swans-konserter – med en akustisk gitar. Trenger ingen trommer eller bass eller noe annet. Minimalistisk, men lydbildet er så absolutt ikke ufullstendig, det er gigantisk og helt perfekt. Motsatsen til Marcus Miller to kvelder tidligere er slående!
Jeg har vært litt skeptisk til konsertlengder. Jeg har sutret litt over at band tilsynelatende synes det er greit å spille hovedsett på en drøy time, og så kanskje 20 minutter ekstranummer. Ikke la antall låter forvirre: Gira spilte over halvannen time. Halvannen time med deilig, kompromissløs musikk.
Jeg var heller ikke den eneste som var fornøyd med kveldens konsert, fra hva jeg hørte. “Dette var STORT!!!” - og verden var fornøyd. Verden er i balanse etter kveldens konsert.
Set list Michael Gira: The Parasite, The Memorious, Unforming, The Beggar, When Will I Return?, Two Women, New Mind, Blind, God Damn the Sun
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.