En kul head-bopper EP
Deep-country sørstatsrock med eim fra 90-talls grunge fra Naked Gypsy Queens.
Det er noe eget med deep-country, varm og skurrete sørstatsrock. Bland inn litt elektrisk blues, det jeg liker å kalle “rund vokal” (don´t come for me og mitt rotete begrepsbiblitotek, please), litt groovy gitar picking, seige trommer og noen Lenny Kravitz-inspirerte vokalruns så er vi der.
Naked Gypsy Queens´ "Georgiana" er ganske enkelt: kul. Uten store bokstaver. Uten utropstegn. Uten fargerike adjektiver. Uten emojis. Dette er en fin head-bopper av en EP. Med kun 6 spor passer det til bilturen på vei til hytta med gjengen, eller torsdagspilsen når man begynner å lade opp til helg.
Tittelsporet får du både i studio- og live-versjon; at det er noen vesentlig forskjell enten i positiv eller negativ forstand kan jeg ikke merke. Men det er vel kanskje litt av gamet også. Gjengen, bestående av frontmannen Chris Attigliato, Cade Pickering på gitar, bassisten Bo Howard og Landon Herrin på trommer, hevder at de skal bli “byens beste liveband”, så kynikeren i meg kan ikke la være å tenke at de tok med “Georgiana (Live)” kun for å selge dette poenget. For så vidt ikke noe feil i det.
Naked Gypsy Queens gir oss en god miks av låter som showcaser det beste de har å tilby. “Wolves” er et spor som oser av swag, sigarettrøyk og slitne brune puber. “Down To The Devil” kjører inn i klassisk amerikansk rock med litt mer frekkhet.
Så har du “Strawberry Blond #24” da, som blir litt prikken over i-en for min del. Akkurat passe nostalgi til å kunne passere som sørstatsrock slik vi kjenner, men med nok eim fra 90-tallets grunge til å tilby noe litt annerledes allikevel.
Må si meg ganske fornøyd med denne her - en nostalgisk tilførsel av noe nytt. Så får vi se om gutta blir “byens beste liveband”.
Del på Facebook | Del på Bluesky