Ary – et helt spesielt talent

Hun har vært på radaren helt siden 2015. Gitt ut noen singler, og opptrådt på diverse festivaler. Nå som hun debuterer i fullformat, skjønner vi at oppmerksomheten ikke har vært tilfeldig.


Ariadne Loinsworth Jenssen heter hun, og det er sikkert lurt å gå på scenen under navner Ary. Hun mista tvillingbroren sin for et par år siden, og nesten alle tekstene handler om forskjellige faser av sorgen.

Hun opererer i Billie Eilish-segmentet. I samme musikalske kategori, og tidvis når hun også opp kvalitativt.

Låtene er oppsiktsvekkende oppfinnsomt skrudd sammen, og hennes egen produksjon er skreddersydd for sangene. Som vokalist har hun et snev av Elvira Nicolaisens smått «forkjøla-stemme». Vakkert, uanstrengt.

Hvis du syns det låter som en god idé å invitere Emilie Nicolas som gjestevokalist, så har du helt rett.

Kort sagt: Ary er et stjerneskudd. Dette skjønner du helt sikkert, om du hører "Clouds Before Rain":



Del på Facebook | Del på Bluesky

1995-nostalgi i Parken

(16.06.25) Leftfield minnet oss på hvor befriende dansbar og fenngede dub-infisert progressiv house kan være. Faithless gjorde en verdig hyllest til deres karismatiske, kreftdøde vokalist Maxi Jazz. Norske Ary imponerte veldig med sterk vokal, koreografert dans og heftige rytmer. Alt dette og mye mer fikk vi under Piknik i Parken i lørdag.


A Killer's Confession - snakk om å ta feil

(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.


Bildespesial: W.A.S.P. – kompakt, hardt og visuelt

(10.10.25) Ikke like sjokkartet som da de ble nektet å stille som oppvarmere (med blod og gørr) for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, men stadig energiske og stødige leverandører av old school heavy metal.


The Beths begeistret på Parkteatret

(09.10.25) The Beths leverte vakker balansekunst mellom hjertesorg og gitarpop. God "feeling", og tilnærmet kirurgisk presisjon.


Martin Hagfors matcher Robert Plant

(08.10.25) Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!


Diskopop-dronninga Sophie Ellis-Bextor

(07.10.25) Vi danset, jublet, sang med og veivet med hender og mobiltelefonlykter. En festkveld av de sjeldne!