Et strålende kikcoff for norsk rock i 2022!

Nå kan du føle deg brennmerka. For du er rett og slett nødt til å høre dette. brenn.!


Jeg blir alltid smått irritert på band som forlanger special service når det gjelder navnet. Her skal det være liten b i brenn, og punktum etter brenn. Altså: brenn. Jeg tenker – det får være nok med a-ha. Samtidig som jeg skynder meg å legge til at a-ha – ja, de får faktisk lov å tillate seg nøyaktig hva de måtte ønske. Den som er verdensmester i pop nyter visse privilegier. Sånn er det bare.

Ikke mange drar umiddelbart kjensel på navnene Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen. De er rockeduoen brenn. (Her var det naturlig å sette punktum.) De fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum «Elsker» i 2019, og lekte seg året etter med et album de kalte «Demoer» - og som faktisk besto av demoer. Fiffige karer.

Nå åpner de 2022 med et brak. De synger stadig på norsk, men det låter … Foo Fighters?

Kan vi benevne dem som en miks av Kaizers Orchestra og DumDum Boys?

Hele albumet er punk, rock og pop i skjønn forening. Og det låter virkelig ikke «primitivt». Dette er en studioproduksjon det lukter svidd av! Øya har ikke booka dem. Så dere andre som vil arrangere festival denne sommeren – finn fram e-mailen, og send brev til brennes.’s (?) managementet.

Om de får til noe av det samme live som de gjør i studio, vil de være en garantert sensasjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Miniøya: brenn.

(11.06.23) brenn. er hele norges nye rockefavoritter. Gjelder det også Puls' minireportere?


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.