Et strålende kikcoff for norsk rock i 2022!

Nå kan du føle deg brennmerka. For du er rett og slett nødt til å høre dette. brenn.!


Jeg blir alltid smått irritert på band som forlanger special service når det gjelder navnet. Her skal det være liten b i brenn, og punktum etter brenn. Altså: brenn. Jeg tenker – det får være nok med a-ha. Samtidig som jeg skynder meg å legge til at a-ha – ja, de får faktisk lov å tillate seg nøyaktig hva de måtte ønske. Den som er verdensmester i pop nyter visse privilegier. Sånn er det bare.

Ikke mange drar umiddelbart kjensel på navnene Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen. De er rockeduoen brenn. (Her var det naturlig å sette punktum.) De fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum «Elsker» i 2019, og lekte seg året etter med et album de kalte «Demoer» - og som faktisk besto av demoer. Fiffige karer.

Nå åpner de 2022 med et brak. De synger stadig på norsk, men det låter … Foo Fighters?

Kan vi benevne dem som en miks av Kaizers Orchestra og DumDum Boys?

Hele albumet er punk, rock og pop i skjønn forening. Og det låter virkelig ikke «primitivt». Dette er en studioproduksjon det lukter svidd av! Øya har ikke booka dem. Så dere andre som vil arrangere festival denne sommeren – finn fram e-mailen, og send brev til brennes.’s (?) managementet.

Om de får til noe av det samme live som de gjør i studio, vil de være en garantert sensasjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Miniøya: brenn.

(11.06.23) brenn. er hele norges nye rockefavoritter. Gjelder det også Puls' minireportere?


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.