Kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekk nåja, men litt bitende humor går en lang vei.


Oisann, hva skjedde nå? Er det returen av det 80- og 90-tallets gladpunk? Har vi fått en fornorsket Bowling for Soup?

Sylfrekt Orkester er et av de bandene man ikke må legge for mye egentolkning i, og heller ta på ordet. Ser jeg på dette ovenfra og ned, kan jeg forville meg inn i teknisk utførelse, assosiasjoner til band fra fortiden, og betydning bak hvert spor (beskrev jeg implisitt standardmalen på en musikkanmeldelse nå?)

For all del, gutta spiller teknisk bra, energien fyller hele plata. Ok da, la oss forville oss i 2 sekunder …

“Sånn Som Mæ” er et stup ned i det havet som er norsk-NORSK rock (ja, jeg finner på ting nå) ala Jokke, DumDum Boys, Raga Rockers, Joachim Nielsen. Men vi finner også en god del punk fra den glade kalifornien og allerede nevnte Bowling for Soup, eller britiske Spunge.

“Sommerfugla” og “Verdens Lønn” gir meg definitivt forventninger om fargerike Hawaii-skjorter, tiedye gensere og tiki-drinker på neste livekonsert. Jo, jeg skjønner at dere har en greie med pique-skjorter i pastellfarger, så vi kan la det holde med kun tiki-drinker.

Dette er en herlig debut. Folkens, kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekt Orkester gjør noe som alltid varmer en mandagstrøtt kyniker - de kødder, de har dyster humor, de dynker sporene i ironi og sarkasme. Sett på “Ikke Tjukk”, og følg opp med “Mr. Angst”, og kos deg. Det gjør i hvert fall jeg.

Dessverre er det en ballade på plata. Men teksten er morsom. Ideen om å lage en DDE-isk sviskesang om å ta med noen hjem fra byen, tar jeg meg den frihet å tro var planlagt med en god dose humor. Og da er det nesten greit. Men skal jeg høre på “Du Og Æ” mere, vil jeg gjerne ha en ekstra tiki-drink.

Nei, gi meg heller dobbel dose med “Passe Udugelig” - tittelsporet som passer seg ute på sensommerkonsert, helst på brygga eller godt plassert på torget på Bryne. Det er lenge siden norsk-NORSK rock (jeg gir meg ikke på denne) har gjort meg genuint glad, men 2021 har virkelig vært året for spennende utgivelser i moderlandet. Sylfrekt Orkesters “Passe Udugelig” er akkurat “midt på treet” nok til at den seiler inn i spillelista.


Del på Facebook | Del på Bluesky

khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER

(26.03.26) Elegant. Sofistikert. Florlett. En overmøblert scene til tross - "Khmer" er intenst tungt, men likevel delikat.


CMAT - midt ute blant folket

(25.03.26) På sin 16. konsert i mars 2026 (!) tok CMAT i går kveld turen innom 40-årsjubilanten Rockefeller i Oslo.


Squeeze - popmusikk til å bli svimmel av

(25.03.26) Når noe synes for godt til å være sant, er det som regel det. Men dette er helt sant: Årets utspill fra Squeeze er en pop-åpenbaring!


Smakfullt Rosa Faenskap

(25.03.26) Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde råd til et skikkelig lydanlegg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg satt på denne skiva på full guffe – det er heldigvis langt til naboene – for den fortjener å spelles høyt!


Leftfield - fremdeles relevant

(24.03.26) Monsterbeat smadrer mot oss med uslåelig kraft og tribal nerve når 1990-tallets alternative klubbhelter Leftfield varter opp med fest på Sentrum Scene. Trøkket er imponerende høyt og lyden både slagkraftig og fet nok til å tilfredsstille våre indre klubber. En sanselig opplevelse der den voldsomme bassen og det fysiske trøkket var en sentral del av opplevelsen.


Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.