Kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekk nåja, men litt bitende humor går en lang vei.


Oisann, hva skjedde nå? Er det returen av det 80- og 90-tallets gladpunk? Har vi fått en fornorsket Bowling for Soup?

Sylfrekt Orkester er et av de bandene man ikke må legge for mye egentolkning i, og heller ta på ordet. Ser jeg på dette ovenfra og ned, kan jeg forville meg inn i teknisk utførelse, assosiasjoner til band fra fortiden, og betydning bak hvert spor (beskrev jeg implisitt standardmalen på en musikkanmeldelse nå?)

For all del, gutta spiller teknisk bra, energien fyller hele plata. Ok da, la oss forville oss i 2 sekunder …

“Sånn Som Mæ” er et stup ned i det havet som er norsk-NORSK rock (ja, jeg finner på ting nå) ala Jokke, DumDum Boys, Raga Rockers, Joachim Nielsen. Men vi finner også en god del punk fra den glade kalifornien og allerede nevnte Bowling for Soup, eller britiske Spunge.

“Sommerfugla” og “Verdens Lønn” gir meg definitivt forventninger om fargerike Hawaii-skjorter, tiedye gensere og tiki-drinker på neste livekonsert. Jo, jeg skjønner at dere har en greie med pique-skjorter i pastellfarger, så vi kan la det holde med kun tiki-drinker.

Dette er en herlig debut. Folkens, kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekt Orkester gjør noe som alltid varmer en mandagstrøtt kyniker - de kødder, de har dyster humor, de dynker sporene i ironi og sarkasme. Sett på “Ikke Tjukk”, og følg opp med “Mr. Angst”, og kos deg. Det gjør i hvert fall jeg.

Dessverre er det en ballade på plata. Men teksten er morsom. Ideen om å lage en DDE-isk sviskesang om å ta med noen hjem fra byen, tar jeg meg den frihet å tro var planlagt med en god dose humor. Og da er det nesten greit. Men skal jeg høre på “Du Og Æ” mere, vil jeg gjerne ha en ekstra tiki-drink.

Nei, gi meg heller dobbel dose med “Passe Udugelig” - tittelsporet som passer seg ute på sensommerkonsert, helst på brygga eller godt plassert på torget på Bryne. Det er lenge siden norsk-NORSK rock (jeg gir meg ikke på denne) har gjort meg genuint glad, men 2021 har virkelig vært året for spennende utgivelser i moderlandet. Sylfrekt Orkesters “Passe Udugelig” er akkurat “midt på treet” nok til at den seiler inn i spillelista.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.