Kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekk nåja, men litt bitende humor går en lang vei.


Oisann, hva skjedde nå? Er det returen av det 80- og 90-tallets gladpunk? Har vi fått en fornorsket Bowling for Soup?

Sylfrekt Orkester er et av de bandene man ikke må legge for mye egentolkning i, og heller ta på ordet. Ser jeg på dette ovenfra og ned, kan jeg forville meg inn i teknisk utførelse, assosiasjoner til band fra fortiden, og betydning bak hvert spor (beskrev jeg implisitt standardmalen på en musikkanmeldelse nå?)

For all del, gutta spiller teknisk bra, energien fyller hele plata. Ok da, la oss forville oss i 2 sekunder …

“Sånn Som Mæ” er et stup ned i det havet som er norsk-NORSK rock (ja, jeg finner på ting nå) ala Jokke, DumDum Boys, Raga Rockers, Joachim Nielsen. Men vi finner også en god del punk fra den glade kalifornien og allerede nevnte Bowling for Soup, eller britiske Spunge.

“Sommerfugla” og “Verdens Lønn” gir meg definitivt forventninger om fargerike Hawaii-skjorter, tiedye gensere og tiki-drinker på neste livekonsert. Jo, jeg skjønner at dere har en greie med pique-skjorter i pastellfarger, så vi kan la det holde med kun tiki-drinker.

Dette er en herlig debut. Folkens, kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekt Orkester gjør noe som alltid varmer en mandagstrøtt kyniker - de kødder, de har dyster humor, de dynker sporene i ironi og sarkasme. Sett på “Ikke Tjukk”, og følg opp med “Mr. Angst”, og kos deg. Det gjør i hvert fall jeg.

Dessverre er det en ballade på plata. Men teksten er morsom. Ideen om å lage en DDE-isk sviskesang om å ta med noen hjem fra byen, tar jeg meg den frihet å tro var planlagt med en god dose humor. Og da er det nesten greit. Men skal jeg høre på “Du Og Æ” mere, vil jeg gjerne ha en ekstra tiki-drink.

Nei, gi meg heller dobbel dose med “Passe Udugelig” - tittelsporet som passer seg ute på sensommerkonsert, helst på brygga eller godt plassert på torget på Bryne. Det er lenge siden norsk-NORSK rock (jeg gir meg ikke på denne) har gjort meg genuint glad, men 2021 har virkelig vært året for spennende utgivelser i moderlandet. Sylfrekt Orkesters “Passe Udugelig” er akkurat “midt på treet” nok til at den seiler inn i spillelista.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.