Kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekk nåja, men litt bitende humor går en lang vei.


Oisann, hva skjedde nå? Er det returen av det 80- og 90-tallets gladpunk? Har vi fått en fornorsket Bowling for Soup?

Sylfrekt Orkester er et av de bandene man ikke må legge for mye egentolkning i, og heller ta på ordet. Ser jeg på dette ovenfra og ned, kan jeg forville meg inn i teknisk utførelse, assosiasjoner til band fra fortiden, og betydning bak hvert spor (beskrev jeg implisitt standardmalen på en musikkanmeldelse nå?)

For all del, gutta spiller teknisk bra, energien fyller hele plata. Ok da, la oss forville oss i 2 sekunder …

“Sånn Som Mæ” er et stup ned i det havet som er norsk-NORSK rock (ja, jeg finner på ting nå) ala Jokke, DumDum Boys, Raga Rockers, Joachim Nielsen. Men vi finner også en god del punk fra den glade kalifornien og allerede nevnte Bowling for Soup, eller britiske Spunge.

“Sommerfugla” og “Verdens Lønn” gir meg definitivt forventninger om fargerike Hawaii-skjorter, tiedye gensere og tiki-drinker på neste livekonsert. Jo, jeg skjønner at dere har en greie med pique-skjorter i pastellfarger, så vi kan la det holde med kun tiki-drinker.

Dette er en herlig debut. Folkens, kan vi ikke bare gi litt faen og ha det gøy?

Sylfrekt Orkester gjør noe som alltid varmer en mandagstrøtt kyniker - de kødder, de har dyster humor, de dynker sporene i ironi og sarkasme. Sett på “Ikke Tjukk”, og følg opp med “Mr. Angst”, og kos deg. Det gjør i hvert fall jeg.

Dessverre er det en ballade på plata. Men teksten er morsom. Ideen om å lage en DDE-isk sviskesang om å ta med noen hjem fra byen, tar jeg meg den frihet å tro var planlagt med en god dose humor. Og da er det nesten greit. Men skal jeg høre på “Du Og Æ” mere, vil jeg gjerne ha en ekstra tiki-drink.

Nei, gi meg heller dobbel dose med “Passe Udugelig” - tittelsporet som passer seg ute på sensommerkonsert, helst på brygga eller godt plassert på torget på Bryne. Det er lenge siden norsk-NORSK rock (jeg gir meg ikke på denne) har gjort meg genuint glad, men 2021 har virkelig vært året for spennende utgivelser i moderlandet. Sylfrekt Orkesters “Passe Udugelig” er akkurat “midt på treet” nok til at den seiler inn i spillelista.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.