Falkevik - suveren i åpen klasse

Leiter du etter et virkelig originalt norsk indie popband?



Falkevik er satt opp etter en stolt tradisjon i jazzmusikken. Piano – ståbass – trommer. I studio – og jeg vil tro i levende live? – er de i tillegg utstyrt med diverse elektroniske duppeditter.

På pianokrakken sitter Julie Falkevik, på trommestolen sitter Marius Trøan Hansen, og bak den fotside fela gjemmer Ellen Brekken seg.

De spiller en type indie pop/jazz du garantert aldri tidligere har hørt maken til. Her har du «Amputation»:

Komposisjonene – som tidsmessig holder seg innafor pop-formatet – er særdeles oppfinnsomt skrudd sammen, og du vil aldri komme til å savne et «større» band. Gå for eksempel til «Traveler», der du finner et meget enkelt pianoriff, ispedd ståbassen som melodiførende instrument, tidvis sammen med et enkelt korarrangement.

Kjenner du kanskje til det svenske jazzbandet Esbjörn Svensson Trio – helst forkorta til bare e.s.t.? De som inntil bandlederen omkom i en tragisk dykkeulykke i Stockholms skjærgård i 2008 fylte virkelig store pop-scener i Roskilde?

I denne tradisjonen finner du Falkevik. Men altså med tekst og vokal.

I det hele tatt; her står overraskelsene i kø. Helt til du skjønner at Falkeviks musikalske uttrykk i sin helhet er den største overraskelsen. Og hvilken gledelig overraskelse dette bandet er!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.