Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Karin Wrights daudingsviser

Hun måtte gi tapt for kreften. Men et bedre bidrag til sitt musikalske ettermæle enn det som nå foreligger, skal du leite lenge etter.


Karin Wrights Gode Selskap / Røverstaden / 08.09.21


Karin Wright ga ut fire soloalbum – «Full House» (2004), «Hunting A Dream» (2009), «Too Rock`n`Roll For Country» (2011) og «You Got The Silver» (2014). Hun holdt på med country, men i sjel og stil og holdning var hun punker.

Før hun døde hadde hun plukka ut nære venner til å sette musikk til hennes tekster. Karin skreiv på engelsk, men lyrikken foreligger nå i gjendikta form av Arne Moslåtten – mangeårig tekstforfatter for Hellbillies.

Onsdag kveld var det plateslipp på Røverstaden, og det ble en emosjonell affære. Bassist og orkesterleder Jørun Bøgeberg leda det hele som en slags konferansier – med akkurat passelig ledig hånd.

Vi fikk albumet i sin helhet, framført i samme rekkefølge som på albumet som har fått tittelen «Lyse for oss». Tove Bøygard står først i køen, med «Dauingvise» - på albumet innledes den med et iPhone-opptak der Karin Wright sjøl synger fra sjukesenga.

«Medmennesker» framføres av Bitten Forsudd og Jan Dahlen. De klusser litt med teksten, men synger vakkert tostemt, hele veien.

Med Johanna Demker blir det rock! «Jeg prøvde det er sant» er trøkk så det holder, med Jørun Bøgeberg og Jan Dahlen i koret. Det er forresten ikke måte på hvor mange korister som befinner seg på scenen denne kvelden; imponerende, med tanke på at dette høyst sannsynlig er første og eneste gang disse sangene framføres live.

Malin Pettersen gjør «Mot» i en slags Johnny Cash-tradisjon, og Jan Dahlen debuterer ifølge konferansieren som dobroist!

Signe Marie Rustad greier ikke å holde tårene tilbake når hun skal fortelle hva sangen «Patti» handler om. Men det går fint når hun først er i gang med sangen om Patti Smith – og vel om Karin Wright? Rustad fikk forresten kjeft av Karin en gang for at hun alltid gikk i olabukser. Så i kveld var det skjørt, til Karins ære!

Tove Bøygard gjør «Tiggerne rir» med Espen Jørgensen for en gangs skyld på akustisk gitar. «Denne sangen handler om å snu verden på hodet,» sier Bøygard. «Rett og slett revolusjon – der de som sitter aller nederst ved bordet tar makta.»

Og revolusjon blir det så visst, i musikalsk forstand når Espen Jørgensen plugger inn igjen og finner sangmikrofonen. Dette er pønk! Ganske sikkert helt i Karin Wrights ånd – det er faktisk lov å brøle «faen heller»! «De som har makta» er forresten revolusjon så det holder, også tekstmessig.

Det tar litt tid å finne riktig tempo til «Skygger i mørketida», men på tredje forsøk går det – nå med Jørun Bøgeberg som vokalist.

Caroline Bonnet gjør en sjelfull utgave av «Minnet av deg». Teksten går sånn: «Så reiste du til himmel’n/På plass i englekor … Du var så snill mot andre/Ditt hjerte var av gull/Trøste deg fikk ingen til/Og livet gikk mot null». Arne Moslåtten kan dette.

Det fine bandet består, foruten Bøgeberg på bass, av Espen Jørgensen (gitar), Dagfinn Hjorth Hovind (gitar), Cato Holmen (trommer) og Martin Caspersen (keyboard).

Malin Pettersen gjør country med pop-vri i «Hold rundt meg», mens Jan Dahlen behandler «Solsøstre» i Dylan-tradisjon.

Kvelden avsluttes med hva Bitten Forsudd karakteriserer som en «nattavise». På scenen står hele Karin Wrights Gode Selskap, og det er bare å takke og bukke.

«Lyse for oss» er utgitt på Oh Yeah! Records.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.