Knut Reiersrud spiller seg sjøl til en klassiker
Knut Reiersrud har for lengst blitt en levende legende i norsk blues. Det han nå presenterer er definitivt ikke blues – men du verden så klassisk det er!
Sammen med KORK – Kringkastingsorkesteret – gyver han løs på to av de aller største symfoniske verkene i den klassiske og overgangen til den romantiske epoken. Beethovens 7. symfoni, og Dvořáks 9. Hans faste band spiller også en helt sentral rolle - jeg kommer tilbake til saken.
Ludvig van Beethoven (1770-1827) komponerte sin 7. symfoni i 1811/1812. Han dirigerte sjøl, da verket ble uroppført i Wien 8. desember 1813. Anledninga var en veldedighetskonsert for falne og sårede soldater i krig. Napoleon Bonaparte herja i Europa, og Beethoven hadde noen år tidligere benekta at han skreiv sin 3. symfoni – «Eroica», komponert i 1803/04 - til ære for Napoleon. (Men den kalles fortsatt «Keisersymfonien».) I et Europa i demokratisk emning, sies det at Ludvig ble rasende da han fikk høre at Napoleon hadde utropt seg til noe så aristokratisk som keiser!
Førstesatsen går i A-dur. Derfor blir dette verket som regel omtalt som Beethovens 7. symfoni i A-dur. Er det tilfeldig at Knut Reiersrud griper fatt i andre sats – Allegretto – som er notert i a-moll? Neppe. Blå toner.
Tsjekkeren Antonín Leopold Dvořák (1841-1904) komponerte sin 9. symfoni i 1893. Uroppførelsen fant sted mens komponisten bodde i New York, og skulle bli hans kanskje mest berømte komposisjon. Hvilket lydspor hadde Neil Armstrong med seg da han som første menneske satte sin fot på Månens overflate i 1969? Dvořáks 9. symfoni.
Toneart? E-moll.
Knut Reiersrud benevner sine utspill som samtaler - «Conversation with Dvořák» og «Conversation with Beethoven». Greit nok, for dette er musikk bygd over originalkomposisjonene, men mye er tilført i moderne tid. Men jeg skulle gjerne likt å høre Reiersrud i samtale med de originale opphavsmennene!
Det har blitt veldig fint. Ekstraordinært fint, må det være lov å si. KORK leverer, som alltid, men lever ofte sitt liv i bakgrunnen i denne produksjonen. Dirigent Christian Eggen - i kompaniskap med sine medarrangører Knut Reiersrud, David Wallumrød, Nikolai Hængsle – gjør dette til et slags trio-samarbeid: KORK - Knut Reiersrud - bandet til Knut Reiersrud.
I bandet sitter David Wallumrød (keyboards), Nikolai Hængsle (bass), Bjørn Holm (gitar) og Andreas Bye (trommer). Lydmessig blir det naturlig nok mye Wallumrød – en norsk symbiose av Jon Lord, Rick Wakeman og Keith Emerson.
Knut Reiersrud er verkets solist. Som en pianist i front av et symfoniorkester. Han spiller aldri mer enn nødvendig, men går ofte hardt til verks. Den elektriske gitaren var ikke oppfunnet da disse verkene ble komponert. Dette blir aldri kammermusikk, og vi skjønner at gitaristen Reiersrud når som helst kunne tatt David Gilmours plass i Pink Floyd.
Det er gjort utallige forsøk på å mikse den klassiske musikken og populærmusikken. Det faller ikke alltid heldig ut. Men Knut Reiersrud & Dvořák & Beethoven - det er trioen sin!
Del på Facebook | Del på Bluesky