Tamara Lindeman holder stø kurs i ulendt terreng
The Weather Station utfordrer både seg sjøl og sitt publikum. Glimrende utført.
Det er ikke noen nyhet at Tamara Lindeman er kvinne- og klimaaktivist. Hun kommer fra Toronto i Canada, men stiller politisk ganske sikkert på lag med venstre-sosialdemokraten Alexandria Ocasia Cortez og lyrikeren Amanda Gorman i USA.
Om du kommer fra Canada, er kvinne, og fronter et «eget» band, ligger sammenligninga med Joni Mitchell farlig nær. Ikke helt ueffent, men likevel utslag av litt billig journalistikk.
Med «Ignorance» tar hun for alvor steget over fra solokategorien til frontfigur i et band. Jeg veit ikke om dette studiobandet vil manifestere seg som et band på veien, men det er å håpe. Det er også å håpe at saksofonisten Brodie West da får enda mer plass å boltre seg i.
Jazz? Nei – men med plass til jazz-element. Omtrent som David Bowie gjør det i «Black Star». Hun gir også plass til relativt intrikate strykerarrangement.
http://arildronsen.no/14492.html.
Kan det bli popmusikk ut av denne oppskriften? Om det kan!
Men du må være forberedt på at du ikke skal tilnærme deg dette albumet med forhåpning om at alt skal gå smooth og knirkefritt. Ved første ørekast trodde jeg det var Mark Hollis som hadde fått liv i Talk Talk igjen. Så var det altså Tamara Lidman i ny drakt:
Men dette ligner da til forveksling på det moderne Fleetwood Mac? Ja, det gjør det. Så dette er altså ikke så vanskelig. Men hør det fantastiske stryker-arrangementet, da!
Dette er virkelig lekkert utført. Her er albumets siste låt, «Subdivisions» - og jeg overlater terningkastene til dere:
Del på Facebook | Del på Bluesky