Steve Earle lar sorgen få utløp i glimrende musikk
Steve Earle har opplevd det aller verste – å miste sønnen sin. Nå har han gitt Justin Townes Earle en av de flotteste gravferdssangene jeg har kan huske å ha hørt.
Det er ingen overdrivelse å si at Steve Earls liv har vært prega av opp- og nedturer. Mange nedturer. Det skal ha vært ei rein ulykke da sønnen overdosa i august i fjor, men dødsfallet står dessverre i stil med livet i familien han vokste opp i.
«J.T.» har blitt ei helt usedvanlig vakker plate. Personlige tekster, er liksom et uttrykk som kommer til kort. Og musikken er like vakker.
Steve Earle er ikke sin egen sjanger; det er mer korrekt å si at han befinner seg midt i verdens mest allsidige americana-land. Streit country, streit hillbilly, streit rock, streit blues, streit fifties-rock. Skranglete trommesett, fele, banjo, munnspill, masse gitarer – ofte framført som akustisk fingerspill.
Og vokalen? Har ikke forandra seg. Den er whisky-rusten, på grensa til Tom Waits. Praktfullt.
STEVE EARLE
J.T.
New West Records
Del på Facebook | Del på Bluesky