Prince: The gift that just keeps on giving!

Kjære PULS-leser! Vi har jo alle hørt disse terningkast 6-platene. Disse historiske utgivelsene som absolutt alle må ha i sin vinylsamling. «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», «Pet Sounds», «What's Going On», «Kind of Blue», «Are You Experienced?», «Innervisions» ... Men hva hvis jeg forteller deg at du nå kan få smakebiter av alle disse mesterverkene på den nye, eklektiske Prince-utgivelsen «Sign O' the Times SuperDeluxe»? Vel, det er faktisk tilfelle ... Miles Davis himself dukker til og med opp på plata!

Av Petter Aagaard // 23.09.20

Blodfansen visste jo mye om hva som lå i hvelvet, og ikke minst, hvilket album de ville ha som re-release ... Ja, fjorårets «1999 SuperDeluxe»-boks var så absolutt på rett spor, så du kan trygt si at Warner Music og The Prince Estate har lyttet til fansen. Men nå i 2020 får vi endelig den ultrapimpede utgivelsen av det beste Prince-albumet, og det på hele 8 CD'er, 1 DVD + en 120 siders bok! Vi snakker over 8 timer musikk!

Dette albumet fra 1987 er så overlegent lekkert at hver gang i framtiden Prince ga ut et over gjennomsnittet bra album, så ble setningen - «It's his best since Sign o' the Times» - brukt av alle journalister. (Prince begynte til og med å si det selv!)

Med andre ord: Det er ikke noe vits for undertegnede å begynne å skrive masse fint om låtene «Housequake», «The Ballad of Dorothy Parker», «If I Was Your Girlfriend», «Adore» osv. Det er bare å trykke på play, så hører du selv hvor denne da 28 år gamle kunstneren var hen i livet da han skapte dette mesterverket. Han var rett og slett i sin ultimate peak, og han visste det godt selv. Disk 3 på denne utgivelsen inneholder for øvrig single-mixes, diverse edits, og ikke minst, funky B-Sides som bl.a. «Shockadelica (Extended Version)». Også disse remastret for anledningen av legendariske Bernie Grundman.

«Sign O' the Times» er faktisk et resultat av minst 3 album som han jobbet med, mer eller mindre samtidig: Prince & The Revolutions fjerde utgivelse - dobbeltalbumet «Dream Factory», Princes androgyne alter ego funk-soloprosjekt «Camille», og ikke minst, det overambisiøse trippelalbumet «Crystal Ball». Etter mye friksjon med plateselskapet Warner (lang historie!) endte skjebnen til mesteparten av disse 60+ låtene tilbake i hvelvet. De resterende 16 låtene ble med på nedstrippingen til dobbelt-albumet «Sign O' the Times», som for øvrig ble Grammy-nominert for «Album of the Year» i 1988, men som tapte for U2s «The Joshua Tree»! Just let that sink in for a moment ... U2s «Joshua Tree» ...

At det var noe spesielt i vannet i Prince sine studio mellom 1985 og 1987 er det ingen tvil om,. Flere av de låtene Prince spilte inn rundt denne perioden, som senere har blitt utgitt på andre album (slik som «Joy in Repetition», «The Question of U» og «Feel U Up») har alltid endt opp med å være de aller beste låtene på de senere utgivelsene. Men så var det altså alle de låtene som ikke fikk se lysets dag på 80 og 90-tallet ... Ja, de skal vi snakke om nå:

Som tidligere nevnt, selveste Miles Davis (1926-1991) dukker opp på denne SuperDeluxe-utgivelsen med undergrunn-klassikeren «Can I Play with You?», en låt opprinnelig tiltenkt Davis' «Tutu»-album. Prince derimot trakk låta selv, da han følte at den ikke passet inn godt nok med de andre musikalske vibrasjonene på albumet.

Og ja, det er nok mer en oj-opplevelse enn en «Wow-Opplevelse» å høre deres eneste musikalske samarbeid (selv om de aldri var fysisk i studio sammen). Men heldigvis - på bonus-DVD'en som er med på denne utgivelsen står de sammen på scenen, selv om ikke det heller blows you away. Man sitter egentlig etterpå mer og tenker: Hva hvis de hadde hatt mer tid til å skape musikk sammen? Men ifølge Davis selv var Prince meget vanskelig å få tak i, og Miles sendte Prince sine sekretærer en rekke meldinger på 80-tallet som lød: «Tell that purple motherfucker to call me!» ... Prince hadde derimot et unormalt/usunt syn på begrepet tid (ironisk, med tanke på tittelen på denne utgivelsen), og i 1991, var det dessverre for sent.

For oss som elsket å kjøpe Prince-musikk gjennom «alternative distribusjonsformer» på 90-tallet (les: Prince-Bootlegenes gullalder!), så har jo mange av disse låtene allerede sirkulert blant fans - men så klart i dårligere kvalitet. Da undertegnede og Christer Falck skrev Prince-boken "Shockadelica" i 2013, lagde vi en Topp 25-liste over de beste Prince-outtakes som da var i sirkulasjon. Hele 9 av de låtene er nå med på denne utgivelsen.

Michael Howe er mannen som har fått drømmejobben å tilbringe 8 timer hver dag, med å lytte på alt, absolutt alt som finnes i Prince sitt hvelv, og ikke minst, plukke ut hva som skal/bør være med på framtidige utgivelser. Ifølge et nylig publisert intervju sa han at kun 2/3-deler av de låtene han ville ha med på denne SuperDeluxe-boksen, til slutt ble med ... Men frykt ikke, han sa også at det garantert kommer minst ett nytt Prince-album hvert år, i over 40 år framover.

Høydepunkter på låter som allerede har vært i sirkulasjon er så klart den über-funky «Rebirth of The Flesh», som egentlig skulle være åpningssporet på det kansellerte Camille-albumet. Her hører vi bl.a. et forlenget andrevers med 2 stk. ekstra «muthafuckas», over 5 år før Prince gjorde det begrepet verdenskjent i «Sexy MF». Ekstra komisk er det at Prince ga oss en liten 1987-rehearsal-smakebit av denne låta via sin NPG Music Club webside i august 2001, men da tok han selvfølgelig bort banningen. (Jehovas Vitner-regler der altså ...) Han snur seg sikkert i graven nå som "the MF's" er tilbake x3.

«Witness 4 The Prosecution» er en annen funk-rocker som har gått sin seiersgang i bootleg-miljøene siden 1989, men nå altså med mye bedre lyd (og til og med i 2 forskjellige versjoner). Man hører lett overskuddet i Prince sine produksjoner, da han lagde både en, to og tre nye låter - hver dag. Han var, ifølge manager Alan Leeds, en foss av musikk på midten av 80-tallet! En non-stop vannpumpe av følelser der altså. «Emotional Pump» er forresten en annen lett funk-sviske som han faktisk tilbød selveste Joni Mitchell – but let's face it, it was too funky for her.

«The Ball» er en tidlig versjon av «Eye No» fra albumet «Lovesexy» i 1988, som egentlig ikke går noen vei - den fungerer bedre som en intro-låt. Det trenger man heldigvis ikke si om den sløye, småromantiske «Adonis And Bathsheba», som avslutter med en vakker gitarsolo, med alle Prince-signaturene intakt.

Et annet høydepunkt er kjærlighetssorgbetroende «Wally», en slags "Holy Grail" i Prince-undergrunnsverden. Hans tekniker Susan Rogers mente det var den vakreste låten hun noensinne hadde hørt. Tittelen "Wally" refererer til en av hans bodyguards på 80-tallet, Wally Safford, som endte opp med å bli korist/backup-danser i hans Counter-Revolution band i 1986. Han ville betro seg til ham, om sine svakheter og innerste tanker. Men det ble for sterkt for ham, så han forlangte at alle sporene skulle bli slettet rett etter at "he got it out of his system". Musikalsk terapi.

Heldigvis for oss gikk han tilbake i studio dagen etter å spilte inn en ny, mindre personlig versjon av låta, og det er denne vi får høre her. Når denne mystiske historien om denne annerledes-låta startet i 1998 i det uoffisielle Prince-magasinet Uptown, var Prince raskt ut med å si: "Don't believe the hype»! Du skal selv få bestemme om den er det, eller ikke... Annerledes, er den i alle fall.

Høydepunkter som aldri har vært i sirkulasjon før, er uten tvil «When the Dawn of the Morning Comes» som overrasker med en up-tempo gospel i samme ånd som «Baby I'm a Star»s live-versjon fra The Nude Tour 1990, der The Game Boyz gjør en tamburin-solo. (How is that for a nerdy example?)

En annen gospel-låt, «Walkin' in Glory» ble skrevet rett etter den mørke «Bob George», som endte opp på «The Black Album». Ifølge studioteknikeren Susan Rogers, hadde han et behov for å "vaske seg ren", musikalsk sett, etter å ha skitnet seg til med sistnevnte. (God is watching, you know?!) Man kan faktisk også høre elementer av 2 Nigs United 4 West Compton, som ble spilt inn 2 dager senere. (Nerd-alert #2.)

«It Be's Like That Sometimes» kan minne litt om en funky/snill versjon av «Push» fra 1991, med en mer laidback, kul atmosfære. Et annet høydepunkt er «Forever in My Life (early vocal run-through)» hvor du får høre hvordan låta «egentlig» skulle høres ut, før hans studiotekniker rotet til plasseringen på koringene, som igjen, ved en tilfeldighet skapte moderne Prince-kunst. Sammen med 3 andre låter, ble «I Need A Man» tilbudt blues-vokalisten Bonnie Rait. Hun takket naturlig nok nei. (Let's face it: Dette ble for funky for henne.) Låta inneholder forresten et meget heftig blåserriff som senere ble brukt på live-versjonen av «Controversy» i 1986, og «Kiss» i 1988. (Nerd-alert #3.)

På grunn av diverse rettigheter, er ikke den fantastiske konsertfilmen «Sign O' the Times» med i denne utgivelsen. Men frykt ikke, for på bonus-DVD'en får man en annen profesjonelt filmet konsert fra samme periode – Nyttårskonserten i da nybygde Paisley Park Studios hvor, som tidligere nevnt, også Miles Davis dukker opp.

I siste halvdel kjører Prince en svart singlet og cuer bandet non-stop på en skitten James Brown-ish måte. Denne konserten har sirkulert i bootleg-markedet i over 30 år (i dårligere kvalitet), og man begynner å undre på om artisten D'Angelo har studert denne siste halvdelen med argusøyne. Du trenger forresten ikke å undre, han har det! Og som om ikke dette er nok, får man også en annet komplett konsert med på denne utgivelsen: Et komplett lydopptak fra hans turné-stopp i Utrecht i Nederland fra 20. juni 1987. Også denne har vært i bootleg-rotasjon i en årrekke, men selvfølgelig ikke i nærheten med like bra kvalitet. Legg spesielt merke til den ultrafunky siste halvdel av «Housequake»... Damn! (Nerd-alert #4.)

Denne SuperDeluxe-utgivelsen er forresten vanvittig schizofren, da så og si alle tidlige demoer og outtakes er innspilt av Prince sitt band The Revolution. Wendy & Lisa oppgis som medkomponister på nesten alt. (Måten man merker det på er bl.a. Lisas klassiske pianobidrag, og Wendys jazzy L.A.-chops på gitaren. Nerd-alert #5.)

Andre del av denne utgivelsen (bl.a. live-sporene) er Prince med sitt nye band, med bl.a. Sheila E. på trommer, Boni Boyer på vokal og Levi Seacer Jr. på bass (som bidrar med en mye mer "svartere" sound). Prince er født i stjernetegnet Tvilling, og på utrolig mange måter schizofren - og kanskje i tillegg litt bipolar? Dette skinner utrolig godt gjennom på denne utgivelsen - men på en bra, underholdende musikalsk og quirky måte. Dette er rett og slett høy kunst, fra en lav mann!

Dette er en overveldende utgivelse, som det vil ta lang tid for alle å ta inn over seg. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at denne utgivelsen kom til å bli på hele 13 LP'er + en Live DVD og en 120-siders bok med bilder, tekster og intervjuer med en rekke bandmedlemmer og venner som bl.a. Dave Chappelle og Lenny Kravitz. Dette overgår absolutt alle mine forventninger, og de var i utgangspunktet ikke små.

Jeg husker veldig godt at Prince-fansen var supersjalu på Springsteen-fans i 1998, da hans album «Tracks» kom ut, fordi den var så vanvittig lekker. Designmessig, innholdsmessig med 4 CD'er i flott kronologi fra hele karrieren, og pakningen var virkelig til å spise opp ... Mens alt Prince-fansen fikk i 1998 var en ekkel, liten, gjennomsiktig plastikk-puck uten så mye som en booklet eller forside. CD'ene var ikke fylt opp til randen en gang! De lå ikke en gang i ro inne i boksen!

Jeg snakker altså om internett-eksperimentet «Crystal Ball» (Prince sitt andre forsøk på å gi ut et album under denne tittelen). Dette var Prince sitt modige, men ikke helt gjennomtenkte forsøk på å styre hele distribusjonsbiten selv. (Det gikk så som så, but let's be fair, he got paid!) Kanskje vi skal være glad nå, 22 år senere, for at Warner Music og The Prince Estate tar seg av disse viktige kvalitetsavgjørelsene.

Dagens stalltips: Kjøp den SuperDeluxe-boksen på vinyl (før den blir utsolgt), putt den så på en synlig plass i din stue (oppå peisen, hvis du har en) - og vipps, så vil du ha et spennende samtaletema hver gang du får besøk av kule folk. Du vil ikke lenger bli sett på som den stive, tørre og kalde personen som du kanskje er, fordi med denne boksen som ditt møbel ... Well, your life will change, to the better! It's really that funky!

Terningkast: 7

PS: I morgen, torsdag 24. september klokka 19.30, vil artikkelforfatteren delta i en livestream «Sign O’ the Times»-paneldebatt med Christer Falck og Kent Erlend Horne:

Livestream