Prince: 20Ten
Puls.no er de eneste i Norge som får høre Prince sitt mye omdiskuterte album, en hel dag før den blir tilgjengelig på CD gjennom flere millioner aviser i Europa. Ja, "CD" og "avis" er viktige stikkord her, fordi Prince vil ikke ha den tilgjengelig i platebutikker eller online med det første... Det vil si, helt til én av de 5 millioner som kjøper CDen i morgen gjennom en avis legger den ut på nettet da såklart. Sjansen for at det skjer er vel rimelig gigantisk stor.
Prince vil med dette albumet treffe de som likte hans "Minneapolis Pop-Synth Sound" på første del av 80-tallet, fordi for nesten 10 år siden distanserte han seg fra dette lydbildet med å gi ut "The Rainbow Children" som var mer eksperimentell fusion funk/jazz til hard-core fansens store begeistring. Nå har han altså en helt annen agenda, og det merker vi så fort man presser play.
 SMART PR: En uke før han gir ut sitt nye album, mottar han en Lifetime Achievement pris på BET Awards. Sleipt ikledd sitt nye albumcover. |
Albumet starter rett på med "Compassion", en up-tempo "Let's Go Crazy"-ish låt med en 80s Linn Drum dreven beat. "Whatever skin your in, we all need to be friends" synger han repeterende. Alt i ekte Prince-ånd der altså... Den sklir så rett inn i "Beginning Endlessly" som har en tung funk-synth groove toppet med en kryptisk kjærlighetstekst, om det er en dame han synger til eller Jehovas Vitner er nesten umulig å vite. Uansett hva det er, så hadde denne låta sklidd rett inn i et av Michael Jacksons siste album... Er dette en slags form for hyllest kanskje?
 ROSKILDE: Prince fikk med seg de 80 000 publikumerne til å skrike: "I like funky music!" |
"Future Soul Song" er akkurat hva tittelen antyder. Kanskje noe Marvin Gaye kunne ha sunget hvis han fremdeles hadde vært i live. Et mektig catchy refreng inviterer radio DJs til å bare press play, men det er jo selvsagt noe som både du og jeg vet ikke kommer til å skje, siden dette er en independent release. Radio vil jo ikke røre slik type distributert musikk med tang. "Sticky Like Glue" derimot er søt pop-funk (med en unødvendig rap) ala den snille siden av Parliament/Funkadelic, som virkelig får deg til å vrikke på rumpa. Dette fortsetter med nok en funky låt med navn "Act of God" som er en politisk engasjerenede war-anthem hvor bl.a. "Dirty fat bankers” får passet sitt påskrevet, mens gospel-vibben aldri er langt unna.
Festen fortsetter med en 80-tallspreget låt med navn "Lavaux", og dette er nok noe Steely Dan kunne ha skrevet på sin storhetstid. "Walk in Sand" derimot er en søt romantisk ballade som handler om savn og kjærlighetssorg. Vi sklir så direkte inn i neste låt, "Sea of Everything" som holder deg i samme spirituelle sinnstemning. De to sistnevnte låtene er nok de som "leverer minst", hvis man kan si det på den måten.
Med "Everybody Loves Me" øker han heldigvis tempoet igjen, i nesten humoristisk/crazy forstand. Andrè 3000 fra Outkast vil nok elske denne new wave stemningen. Prince liker å ha en tullelåt på sine album, men dette er ikke slutten. "Laydown" er nemlig et sexy bonusspor man virkelig ikke bør gå glipp av. "From the heart of Minnesota, here come the purple Yoda.” Wow, en Star Wars referanse! Dette kunne vært lydbilde til Muhammad Ali hvis han holdt på med Hip Hop... Black Eyed Prince?
... og vips, på under 40 minutter, så er herligheten ferdig. Hele albumet kunne ha vært laget i 1982 med tanke på instrumentene han har valgt å bruke. Skremmenede lite blås, slapbass, røff gitar og perverse sexhyl her altså. Men det han mangler på frekk og vågal eksperimentering vinner han igjen på søt og snill funk-pop. Dette er tvilsomt det albumet han lager for å rekrutere mer fans, men undertegnede kan ta feil.
 ROSKILDE: Sammen med Sheila E. poserer han (nok en gang) med sitt nye album på klærne. Men han spilte ingen av de nye låtene. (?) |
Høydepunkter:
"Compassion"
"Future Soul Song"
"Sticky Like Glue"
"Act of God"
"Laydown"
Del på Facebook | Del på Bluesky