Sjelsettende lytteropplevelse fra Airbag
«A Day at the Beach» er tittelen på Airbags femte album. Deres første, «Identity», ble sluppet for elleve år siden. Kanskje ikke det mest produktive bandet på platefronten. Men det spiller nå ingen rolle da det de lager er av førsteklasses materiale. Airbag er et av landets mest stilsikre band.
Siden deres forrige album, Disconnected» fra 2016, har bassist Anders Hovdan sluttet. Igjen står en trofast trio som fortsatt låter like massivt som før, hvis ikke enda bedre. De har fra og med sin første utgivelse hatt en jevn progresjon for hver plate. Når Airbag er aktuelle med et nytt album, har fansen for vane å si den samme setningen - "Denne var bedre enn den forrige".
Asle Tostrup har vært bandets vokalist på samtlige plater. Han spiller også keyboards. Trommis Henrik Fossum ble hentet inn på andreskiva «All Rights Removed» (2011). Begge er superdyktige musikere. Det samme må også sies om tredjemann, gitarist Bjørn Riis. Sistnevnte har sikkert hørt sammenligningen et tusentalls ganger før. Men skitt au, her kommer den: Han er uten tvil Norges svar på David Gilmour.
«Machines and Men» starter forsiktig med en pulserende beat. Den kan minne litt om begynnelsen av «Welcome to the Machine» med - ja, nettopp - Pink Floyd. Men det går ikke lange tiden før Airbag høres ut som seg selv. Ingen langdryg oppbygging der i gården, nei. Her går gutta rett på sak, og det til tross for sin varighet på over ti minutter. Dessuten fremstår produksjonen en tanke skarpere enn på deres tidligere plater.
På «A Day at the Beach (Part 1)» smeltes den organiske lyden med moderne teknologi. Fire minutter der to tidsepoker forenes i en og samme låt. «Into the Unkown» er til en forandring preget av fargerik synth-pop. Et ørlite hint av 80-tallet, men nok til å tilføre låten en dråpe nostalgi.
Så returnerer vi igjen til stranden. Den instrumentale «A Day at the Beach (Part 2)» er nesten ufattelig deilige å lytte til. Riis sitt presise gitarspill er så godt utført at man sliter å finne de rette ordene. Det dreier seg ikke om å tøffe seg og få gitaren til å imitere et ukontrollert maskingevær. Her er det snakk om å treffe tonene og holde på dem.
Til syvende og sist handler musikk om følelser. Det behøver ikke å være en rørende tekst for å skape sterke lytteropplevelser. Airbag klarer å nå oss kun gjennom musikkens språk. «A Day at the Beach» er selv i sine ordløse stunder på et poetisk nivå.
Del på Facebook | Del på Bluesky