Diksjonens dronning er tilbake

Har Åse Kleveland skapt det mest oppsiktsvekkende albumet i norsk musikk dette året?


Hvis du leser PULS jevnlig, vil du vite at vi her på berget er krystallklare i én sak: Norsk musikk har aldri vært bedre enn nå. Det gjelder rock, det gjelder jazz, det gjelder pop. Men vi hadde ikke sett for oss at Åse Kleveland skulle klatre inn helt i toppsjiktet – i 2020!

Hun har fått med seg det utmerkede haldenbandet The Salmon Smokers. De er like gode i folkrock som de er i mer moderne americana og et mer viseorientert uttrykk. Åse Kleveland kunne ikke valgt seg et bedre komp. En perfekt match.

Albumet åpner med en flott versjon av Anne Grete Preus’ «Vrimmel». Anne Grete var aldri til å misforstå, men hun blir sannelig ikke mindre tydelig i Åse Kleveland-utgave. Den er sår å lytte til, ikke minst fordi den minner oss om hvor inderlig vi savner Anne Grete Preus.

Åse Kleveland har en lang historie med Bob Dylan. Forholdet har riktig nok ligget på is i noen år; det er 45 år siden hun singeldebuterte med «A Hard Rains A-Gonna Fall». Bortsett fra noen år med visegruppa Ballade (Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Birgitte Grimstad), har hun brukt mellomtida til blant annet å være kulturminister, leder for Likestillingsrådet og sjef i Human-Etisk Forbund.

Nå vender hun tilbake til Dylan, med tekst av Klaus Hagerup (1946-2018). Og det er mer enn bare regnet som er hardt i denne sangen enn regnet; det er hardt å holde en a i det uendelige! Men Åse fikser det.

Med unntak av økologi-hymnen (tekst: Klaus Hagerup, musikk: Terje Norum), består albumet for det meste av coverlåter. For veldig lenge siden komponerte hun musikk til Alf Prøysens «Skaff meg en synder» - og det blir vel feil å kalle 2020-versjonen av «Intet er nytt under solen» for en coverlåt? Hun sang den nesten helt til topps i Melodi Grand Prix i 1966.

Norge har vunnet Melodi Grand Prix/Eurovision Song Contest tre ganger (Bobbysocks, Secret Garden, Alexander Rybak), men musikalsk sett rager Arne Bendiksens «Intet er nytt under solen» høyt over så godt som alt det andre som er presentert i denne låtskriverkonkurransen (ja, det er faktisk det). Bendiksen skreiv den kort tid etter at Dave Brubecks jazzband hadde gjort det umulige, å få en verdenshit – endog instrumental – med Paul Desmonds «Take Five». Det smått absurde? Den er komponert i 5/4-takt – vanligvis helt uhørt i pop-sammenheng.

Det hele avsluttes med «En sang til håpet», Klaus Hagerups tekst basert på musikk skrevet av Georg Friedrich Händel (1685-1759). Monumentalt.

Vi får håpe koronaepidemien etter hvert slipper opp, sånn at dette albumet kan bringes ut på en landsomfattende turné. For Åse Kleveland med The Salmon Smokers fortjener et veldig stort publikum.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi møter hovedtaler Åse Kleveland

(17.07.21) Mandag starter Moldejazz 2021. Hvem holder åpningstalen? Åse Kleveland - naturlig nok.


Åse Kleveland annonserer nytt album

(23.04.20) Åse Kleveland (71) har fått nok av diverse sjefsstillinger som politiker og som kulturbyråkrat. Nå vil hun synge igjen.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.