Moses Sumney – et unikum, bedre blir det ikke
Det er ganske pretensiøst å levere et album i to deler, lansert i to påfølgende uker. Da bør du nesten ha noe å melde. Har Moses Sumney det?
Det er vanskelig å plassere Moses Sumney musikalsk. Han passer liksom ikke inn noe sted. Kunst-pop? R&B? Ambient? Jazz? Et spennende utgangspunkt!
Og resultatet er faktisk enda mer spennende. Dette er musikk du føler at du liksom aldri før har hørt – hvilket selvfølgelig er helt feil. Ingen musiker finner opp noe helt nytt, uten å lene seg til en eller annen tradisjon. Miles Davis er et mulig unntak. Han var i ordets rette forstand revolusjonær. Men det fantes bare én Miles Davis i det 20. århundre, og så langt i det 21. århundre har vi ikke sett antydning til at noe lignende vil vederfare oss som fortsatt er i levende live.
Moses Sumney er – i hvert fall så langt i karrieren (han fyller 29 førstkommende tirsdag) – et godt stykke unna Miles Davis-aura. Men det han leverer er dødsbra. Og han er helt aleine i sitt felt. Ingen løper for tida fortere enn Moses Sumney. Til og med når han spiller akustisk gitar, og bare det – ja, så gjør han det til akkompagnement av himmelsk vakre kor!
Dette er Prince og Terence Trent d’Arby og Sondre Lerche og Solange og Beyoncé i én og samme produksjon. Historisk bra.
Det var trist å gå glipp av Billie Eilish en gang i løpet av fjoråret - før du liksom var litt på etterskudd, ikke sant? Nå har du muligheten til å være i forkant. Om du forlater 2020 uten å ha kunnskap om Moses Sumney, har du virkelig havna i bakleksa.
Del på Facebook | Del på Bluesky