Hvor går veien nå, Alsos?
Populær. Likevel i skyggen av det meste. Christel Alsos leverer et flott popalbum.
Jeg registrerer at hun i intervjuer legger vekt på ulikhetene mellom «Presence» og de to foregående – «Closing the Distance» (2007), og «Tomorrow» (2010). Sånn kan det ofte føles for artister, mens det for oss som lytter nærmest kan oppleves som lyden av omtrentlig det samme – i Alsos’ tilfelle som en jevn lyd av vellyd.
I mine ører låter hennes tre album som en fullendt trilogi.
Om jeg hadde vært Christel Alsos, født i Fauske i 1984, ville jeg stilt meg spørsmålet: Hva må jeg gjøre for virkelig å slå gjennom? Saken er at hun er like flink som Norah Jones og Katie Melua.
Da skjønner den oppvakte leser at problemet kan deles i to: Alsos befinner seg i et musikalsk landskap der det er ekstremt trangt om plassen – og der man kanskje må ha enda mer enn dette lille ekstra for å … jeg hadde nær sagt komme over det hinderet som ligger i at man kommer fra et land mellom knatter og knøs som de fleste av verdens sju milliarder mennesker ikke har hørt om?
Hun er ikke like pop-fengende som Marit Larsen, men heller ikke like poprock-teatralsk som Susanne Sundfør.
Dette minner meg forresten på at jeg ikke har fått nevnt at Margaret Bergers Grand Prix-låt faktisk er ualminnelig bra! En moderne poplåt som ville kledd Madonna! Kanskje er den bare litt for lik fjorårsvinneren, Loreens «Euphoria»? Det var også en flott poplåt! Uten å ha hørt de andre lands bidrag, er det allerede nå på sin plass å konstatere at Eurovision Song Contest – hvis de sender Magaret Berger til topps – i betydelig grad styrker sine aksjer som musikk-konkurranse.
Da står det kanskje bare igjen å fortelle at Christel Alsos har stjålet hele idéen til «Conquer» fra Edwyn Collins’ 90-tallshit «A Girl Like You»? Til og med marimbaen! Og det er ingen kritikk – i popmusikken er det perfekte ran en sann dyd.
CHRISTEL ALSOS
Presence
Columbia/Sony Music
Del på Facebook | Del på Bluesky