Christel Alsos gir deg følelsen av herlig vektløshet
Kanskje er Christel Alsos så flink at hun lett blir offer for «flink pike»-syndromet. Om så er tilfelle, trenger vi flere flinke piker.
Christel Alsos lager utelukkende fine låter, hvilket ikke er noen nyhet. «Presence» står fortatt fjellstøtt. Kanskje har hun noen dårlige dager ved pianoet, hva veit jeg - men da har hun i så fall vett på å legge dårlige utkast i søppelbøtta.
Jeg stopper i første omgang opp ved «The Dreams I Dream». Etter en fiffig overgang fra vers til refreng, tar hun oss med på vide vinger. Jeg tror det er sånn det må føles når du får til det perfekte svev i fallskjerm – eller kanskje helst paragliding.
«The Losing Kind» er en sann pop-hit, og fører oss over i «Just Kids», der Erlend gjør en vellykka opptreden som duettpartner. Alt foregår i organiske former; dette er så langt unna EDM-pop som det er mulig å komme. Et streit pop/rock-band, ispedd et nennsomt lag strykere. De hever tempoet en smule i «That Lonely Feeling», men alt er silkemykt produsert.
Christel Alsos skriver også tekster det er verdt å lytte til. Litt enkelt sagt, og kort oppsummert, kan vi si at de handler om livet som sådan. Om store og små hendelser, om kjærligheten, selvfølgelig. Hvem kan du stole på her i livet? Som hun sjøl sier om «Best Of You»: «Hvis jeg bruker det beste i deg til å bringe ut det beste i meg, ender alt godt?»
I historien som kalles «A Place To Be» ender alt godt. Her er live fylt av velbehag, bare velbehag.
Del på Facebook | Del på Bluesky