Gammel rust ruster enda mer

31. januar vender Marianne Faithfull tilbake med nytt album. Forsmaken lover godt.


Det begynner å bli en stund siden Rolling Stones’ manager Andrew Loog Oldham oppdaga henne, et møte som førte til at Marianne Faithfull fikk en hit på begge sider av Atlanteren i 1964. ”As Tears Goes By” kom ut i hennes navn, før komponistene Jagger/Richards fikk gitt den ut i Stones’ egen versjon.

Vann er rent i havet siden den gang, og Mrs. Faithfull har virkelig smakt på livet. Som musiker har hun tidvis vært innom cabaret-tradisjonen, men ”Why Did We Have to Part” bærer bud om at hun denne gang inviterer oss til et streit voksen-pop/rock-album.

Sangen er kanskje ikke akkurat like fin som ”As Tears Og By”, men stemninga – og ikke minst soundet – er jammen ikke langt unna. Dette kunne da faktisk like gjerne vært spilt inn midt på 60-tallet?

Om hun har en rusten stemme? You bet!

Et nydelig stykke pop-håndverk, som du finner her. Sangen er skrevet av Marianne Faithfull sjøl, i samarbeid med Laurent Voulzy.

Tenk om Rolling Stones kunne komme på den samme tanken; å spille inn ei plate som like gjerne kunne vært spilt inn på 60-tallet…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Marianne Faithfull (1946-2025)

(31.01.25) Midt på 60-tallet var hun mest kjent som kjæresten til Mick Jagger. Marianne Faithfull var så mye, mye mer enn det.


Marianne Faithfull kommer 30. april

(19.01.21) Utgangspunktet var pur poesi. Nå har det blitt musikk av det.


Om damer med stokk kan synge? Oh boy, they can!

(04.11.18) Grumsete vokal. Vakkert. Vakkert. Vakkert. Hennes aller beste album?


Marianne Faithfull: Vagabond Ways

(17.06.99) Han har ikke produsert mer enn en låt, men hans ånd hviler over hele produktet. Marianne Faithfull har gjort som Emmylou Harris; hun har skjønt at Daniel Lanois er mannen.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.