Tingene sine, det!

Dette er garantert det mest revolusjonerende albumet som kommer ut i 2012.


Neneh Cherry, stedatter til jazztrompeteren Don Cherry, født i Stockholm 1964, har vært sjuk en stund. De fleste kjenner henne fra megahits som «Buffalo Stance» og «Seven Seconds». Storveis popmusikk i grenseland mellom streit pop og hiphop. Nå er hun aktuell med noe helt annet!

Nå ser det nemlig slik ut:

Neneh Cherry - voice
Mats Gustafsson - tenor, baritone saxophone
Ingebrigt Håker Flaten - double bass and electric bass
Paal Nilssen-Love – drums

Dama har altså slått seg sammen med det legendarisk flinke norsk/svenske jazzbandet The Thing! Jeg oppdaga denne plata sånn: Ca. halv tre på natta, etter en heller lang og fuktig kveld i Magaluf, Mallorca. Jeg skrur på min wimp. Og hva skuer mitt øye? Ny plate med Neneh Cherry. Naboen min kom lettere sjokkert ut på balkongen, men vi ble gode venner etter hvert. Hun likte også Neneh Cherry & The Thing!

Det er mulig noe slikt tidligere har forekommet i musikkhistoria, men jeg kommer ikke på noe eksempel. Dette er full frijazz! Kombinert med den streiteste popmusikken du har hørt siden Madonna!

Dream, baby! Dream! Mer trengs faktisk å sies! Som Antonio Samaranch så presist sa det: - The best Olympic Games, ever!

NENEH CHERRY/THE THING
The Cherry Thing


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.