Fullklaff med Bob Dylan på nynorsk!
Hva er vitsen med å gi ut «Blonde on Blonde» på norsk, 50 år etter?
Tom Roger Aadland gjorde det med «Blood on the Tracks» i 2009, ei plate som på norsk ble til «Blod på spora». Det albumet var bra, men «Blondt i blondt» er mye, mye bedre!
Tekstmessig er Aadland suveren. Han beveger seg på stram line mellom oversettelse og fri tolkning – og faller aldri i bakken. Mange har forsøkt å gjøre Dylan på norsk – Åge Aleksandersen, Håvard Rem, Jan Erik Vold/Kåre Virud. Alle disse forsøkene har vært vellykka, men Tom Roger Aadland står fram som den som virkelig har Dylan under huden – både musikalsk og lyrisk.
Bob Dylan er vanskelig å oversette/omsette, av minst to årsaker. Det er ofte – for ikke å si som oftest – vanskelig å vite hva han egentlig mener/skriver om. Det er jo nettopp dette som gjør ham til en stor lyriker. I tillegg skriver han teknisk vanskelig, i betydning – noen ganger kan han fylle ei tekstlinje med fire ord, den samme linja som i neste omgang er en liten novelle.
Denne kunsten rekapitulerer Aadland på strak arm. Som sagt; fordi han har Bob Dylan under huden.
Når det gjelder det musikalske, skal følgende ikke misforstås: Men, Aadlands band er mye mer «på plass» enn originalen! Dette bandet får til og med Springsteen-klokkespill til å funke i «Eg må ha deg»!
Så vil noen spørre hva som i all verden er vitsen med å oversette Dylan, 50 år etter? Er ikke Dylan helt overlegen i original språkdrakt? Jo, Dylan er overlegen – et faktum som ikke står i veien for at Tom Roger Aadland på overlegent vis portretterer ham på nynorsk. Dette skulle Ivar Aasen ha hørt!
TOM ROGER AADLAND
Blondt i blondt
Embacle
Del på Facebook | Del på Bluesky