Bernard Butler: Friends And Lovers

Folkens; nå kommer det virkelig mye bra pop/rock fra Storbritannia. Om det ikke hadde vært for Aki Riihilahti, hadde jeg antageligvis meldt til postverket at jeg fra og med i dag hadde ny adresse.


Bernard Butler spiller gitar. Han spilte i Suede – helt fram til 1994. Når Brett Anderson og de andre slo gjennom, fant Bernard det for godt å si takk for seg. Det lukter Waterboys & World Party og Mike Scott & Karl Wallinger lang vei. Forskjellen er at Butler ikke har danna noe band. Han mener åpenbart han kan stå trygt på egne bein. Det gjør han lurt i.

Butler er nemlig en tvers gjennom fenomenal låtskriver og sanger. For sikkerhets skyld har han også produsert hele greia.

Jeg veit ikke helt om albumet inneholder så mange hitsingler. Spørsmålet interesserer meg i bunn og grunn ikke nevneverdig. Poenget er at ”Friends And Lovers” er spekka med ytterst potent pop & rock. Som jeg vel har meldt et par ganger, er jeg rimelig fed up av dette millennium/millennie-tøvet – som Chuck Prophet fortalte oss her om dagen; tror du liksom at elvene komer til å renne andre veien...? – likevel:

Det slår meg, at denne plata er en slags moderne oppsummering av britenes populærmusikk det siste halve århundre. Det er Beatles, det er Suede, det er elektrisk, det er akustisk, det er gitarspilling av en annen verden, det er alt som handler om at hva som ikke kan sies i løpet av seksten takter ikke er verdt å si. I Bernard Butles ord:

(I’d do it) Again If I Could

Om han ville, tror jeg han kunne blitt hovedleverandør for den neste skiva til hu tenåringsdama som har tatt bopel på toppen av VG-lista. Den øvelsen må han strengt tatt gjerne delta i, så lenge han gir oss som vil høre ordendtlig musikk slike stunder.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.