NI LIV - LANGHELG

Country/rockbandet Ni Liv fra Telemark har flere album på samvittigheten, men dette er det første de har spilt inn live i studio i løpet av en...ja nettopp: LANGHELG.


First thing first: de gjør det klinkende klart at Ni Liv er et liveband som av og til spiller inn en plate, og ikke et studioband som av og til spiller live. Og slikt låter faktisk lydbildet og spillegleden på låtmaterialet. Det går en rød tråd gjennom hele albumet, at det er energisk, levende og jordnært. De spiller for deg.
Ni Liv spiller country/rock på dialekt (selv kaller de det for Telemarkana), og de har hentet inspirasjon fra flere norske artister. Ni Liv har nærmest et fullt orkester, og det svinger av gitar, bass, fele, trommer, piano og god vokal. Lydbildet er godt og låtene er stort sett bra.
Høydepunktene er Hr. General og avslutningslåten Hallo Gentlemann. Tekstene er leseverdige, og gir en fint preg på melodiene.
Det må også legges til at låta Må Bare Må kunne vært reklamesangen til Tine Meierier.
Likevel, tror nok det er lurt av dette bandet å fortsette med å spille mange konserter og når neste album skal lages, bør de nok en gang spille inn dette live. Spillegleden slår ut til lytteren!
Del på Facebook | Del på Bluesky

Ni Liv:Sjumilsteg

(08.11.08) Ni Liv kan kanskje karakteriseres som en mellomting mellom Hellbillies og Vassendgutane. Det er stødig kompet og har et snev av humor i tekstene. De synger på dialekt, og har ifølge coveret en radiohit med låta "Det var den gong". Plata er støttet av Fond for utøvende kunstnere, noe som bærer håp om at komiteen er i ferd med å få mer litt mer liv i skjellettet. For det er noe med Ni Liv. Det er et “liv laga” album som fenger med melodiøse sanger og et snev av hitpotensiale her og der.


Ni Liv: Telemarkana

(20.02.08) Vi beklager dypt å ha oversett denne vakre rosa av ei plate fra den norske folk-floraen fra i fjor. Denne trioen kommer oppe fra Hellbillies-land, og låter som en lekker miks av nettopp Hellbillies, Odd Nordstoga og Kings of Convenience. Det skulle bli til en temmelig folkelig orkester, det.


Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.