Ni Liv:Sjumilsteg

Ni Liv kan kanskje karakteriseres som en mellomting mellom Hellbillies og Vassendgutane. Det er stødig kompet og har et snev av humor i tekstene. De synger på dialekt, og har ifølge coveret en radiohit med låta "Det var den gong". Plata er støttet av Fond for utøvende kunstnere, noe som bærer håp om at komiteen er i ferd med å få mer litt mer liv i skjellettet. For det er noe med Ni Liv. Det er et “liv laga” album som fenger med melodiøse sanger og et snev av hitpotensiale her og der.


Det er et hav av grupper innen roots/country-sjangeren i Norge. Ni Liv skiller seg ikke noe særlig ut fra alle andre, men noen fiffige grep har de gjort. Radiohiten Det var den gong er et godt eksempel på dette. Det er det klart beste kuttet, og har dette nostalgiske retro-touchet over seg. Musikalsk sett har en utnyttet klisjeene på en effektiv måte. En herlig koring gjør dette til en innertier i ørevennelighet. Den har dette norsktopp/nitime-tonefølget som gjør den svært radiovennelig. Problemet med resten av sangene er at en kjører på i samme “tralten”. Man blir fort “tent”, men mye blir også “fort glemt”. Tekstene er et kapittel for seg selv. Her blander en litt engelsk, norsk, ironiserer over ditt og datt. På Det var den gong tar det av, med bl.a en Jan Eggum-imitasjon "oneliner" frå Kor e alle heltene hen. Ni Liv har et stort potensiale innen 30+ alderssegmentet, men burde vært litt skarpere i kantene. Der for eksempel Vassendgutane til tider tar den helt ut, blir det litt spakt her. Der Hellbillies skaper musikalsk variasjon blir det her litt vel mye klisjéritt over tagenter og gitar.

Men at Ni Liv er friskt pust kan ingen ta fra dem. De er ørevennelige, dansbare og et nytt eksempel at dialektbasert country/roots har noe å fare med. Det er ikke vanskelig å høre inspirasjon fra amerikanske countrygrupper som Restless Hart, som på 90 tallet hadde en hitlåt med In this Little town i USA, der teksten handlet om et innsnevret bygdesamfunn, jantelov og om å få dyrke sine syndige interesser som dans og fest, og hvordan borgerskapet så på det. Det er et hav av tekstmessige ideer å ta av innen dette feltet, og assosiere videre med i tekst og tone. Skal Ni Liv komme mer frem, kan de godt dyrke det nostalgiske. Som solide musikere har de mye å gå på. Kompe country kan de. Dette albumet er som skapt for jordbruk, bygg, anlegg og industri. Burde øke produktiviteten med hammer og sag. Taktfast og rytmisk...


Del på Facebook | Del på Bluesky

NI LIV - LANGHELG

(05.01.12) Country/rockbandet Ni Liv fra Telemark har flere album på samvittigheten, men dette er det første de har spilt inn live i studio i løpet av en...ja nettopp: LANGHELG.


Ni Liv: Telemarkana

(20.02.08) Vi beklager dypt å ha oversett denne vakre rosa av ei plate fra den norske folk-floraen fra i fjor. Denne trioen kommer oppe fra Hellbillies-land, og låter som en lekker miks av nettopp Hellbillies, Odd Nordstoga og Kings of Convenience. Det skulle bli til en temmelig folkelig orkester, det.


Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.