Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Ry Cooder er utvilsomt en av tidenes beste slide gitarister. Og selv forbinder jeg ham også med Wim Wenders mesterverk av en film; Paris, Texas fra 1984. Hans blå toner på slide til blant annet det karrige ørkenlandskapet i Texas var med på å gi den filmen en helt spesiell stemning.

Pull Up Some Dust And Sit Down tar 64-åringen fra L.A. for seg en del av det som er galt med samfunnet i hjemlandet. Gjerne fortalt med ironi. Med et band som teller 17 låter det også bra. "No Banker Left Behind" tar for seg bankkrisen gjennom en slentrende americana-melodi.

"Christmas Time This Year" har lystige Tex-Mex rytmer, men teksten er bitende: Everybody stand up tall and cheer/ Our children will be coming home in plastic bags I fear/ Then we'll know it's Christmas time this year/ Thank you Mr.President for your kind words and deeds/ There's just one thing I'd like you to hear/ Take this war and shove it up your Crawford, Texas ass/ And then you'll know it's Christmas time this year.

"If There's a God" i sin roots-rock drakt er personlig blitt en av favorittene, hvor Cooder briljerer litt på slide gitar i midtpartiet. If you're brown you can't hang around/ If you're black better step way back/ If you're red you're better off dead/ If you're poor and white you just ain't right/ If there's a God I think he's got to bottle up and go.
Også livlige "Quicksand" er blant de beste.

Ry Cooder har mye på hjertet altså. Denne platen er så variert og sterk at her finnes det noe for de fleste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen til blues på gamlehjemmet!

(22.04.22) De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.