Lukestar: Taiga

Lukestar fortsetter med å utvikle sitt eget lydunivers med "Taiga", tre år etter "Lake Toba" som gav bandet sin første Spellemann.

Av Odd Inge Rand // 06.03.11

Lukestar opplevde et aldri så lite indieeventyr og et endelig gjennombrudd med Lake Toba fra 2008, et album som også gav dem Spellemannsprisen for beste rockealbum.

Bandet har imidlertid kommet seg videre fra den 90-tallsvennlige indierocken til et mer åpnere oppfølgeralbum i Taiga. Signaturen med Truls Heggero sin falsettvokal er fremdeles tilstede i aller høyeste grad, men resten av Lukestar er også blitt vakrere i uttrykket.

Det vises godt frem i flotte "Miracles On An Angry Line" og førstesingelen "Flying Canoes" som har et mindre masete lydbilde enn de mer huggende gitarene på Lake Toba.

Lukestar har måttet tåle mange Mew-etterligninger, men til tross for at Heggero synger likt som Jonas Bjerre i den danske storheten, har både han og Lukestar funnet mer seg selv denne gangen.

Låtmessig er er Taiga ørlite mer ujevn enn forgjengeren men den vokser i spilleren.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Lukestar: Lake Toba

(03.02.08) I oppskriften står det at klippfisken må vannes ut i ett til to døgn før den kan brukes. Vel, det gir meg i hvertfall tid til å gå gjennom noen gamle skoesker på leting etter den platen jeg ikke kunne finne forleden dag. Og tenke på hvor mye bedre alt var før.

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.

Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.

Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.

Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».

Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.