Stone Sour: Full tenning for halv sal

(Oslo/PULS): Rundt 800 betalende tok turen til Sentrum Scene for å se Slipknot-kompisene Corey Taylor og Jim Root sitt Stone Sour onsdag kveld. Like mange har nok bandets tre album hjemme i hylla, for tekstene var godt innlærte på forhånd.


Stone Sour / /


Målt i forhold til publikumsantallet, var nok stemningen på Sentrum Scene denne kvelden kanskje stedets beste gjennom tidene. Dedikerte fans løftet nemlig Stone Sour opp på gullstol gjennom den 75 minutter lange seansen.

Hva som skjer videre i Slipknot-sammenheng vites ikke, etter at bassist Paul Gray gikk hen og tok overdose og døde tidligere i år. 2010 har imidlertid vært Stone Sour sitt, etter at de la en del europeiske festivaler for sine føtter i sommer før de tok til på turnéen i høst.

Audio Secrecy er albumet, og fra det åpnet de gnistrende med "Mission Statement" før turen gikk fire år tilbake i tid til "Reborn" og "Scars" fra Come Whatever May (2006).

Corey Taylor er sympatisk, men tøff. Bandet oser også av spilleglede og utadvendthet, kanskje med unntak av gitarist Jim Root som likte seg best helt ute på sidelinja med blikket vendt bort fra både publikum og de øvrige bandkameratene.

Midtveis tok Corey Taylor podiet alene og gav publikum en neddempet og godt mottatt "Bother" før resten av bandet kom på igjen for å akkompagnere bandets største hit "Through Glass".

Etter et forrykende ekstranummersett med "The Bitter End", "Hell & Consequences" og beintøffe "30/30-150" var det slutt på moroa i det to kanoner fylte hele rommet med confetti. Et forrykende punktum på en forrykende konsert.

Stone Sour spilte dette på Sentrum Scene:

Mission Statement/Reborn/Made Of Scars/Say You'll Haunt Me/Unfinished/Let's Be Honest/Your God/Bother/Through Glass/Digital (Did You Tell)/Get Inside

Ekstra: The Bitter End/Hell & Consequences/30/30-150


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.