Esther Orkester: The Harp and The Fuzzy Kazoo
Oppfølgeralbumet til ”Why We Woo”, kommer kun et drøyt år etter debutalbumet til Esther Buchman og hennes orkester. Et album som fikk strålende kritikker, så klarer Esther å følge opp på så kort varsel?
Med seg selv som singer/songwriter, Ole Storli på keyboard, Erik Olevik på bass og Håkon Berre på trommer, gir hun meg en vokal og en stemmning så vakker og ren at den øyeblikkelig setter seg i ryggraden min og kribler seg opp i nakken for og slå seg til ro i hårfestet mitt der.
Melodiene napper litt der med jevne mellomrom, og gir meg gåsehud på ny bare for å understreke for en vakker stemme Esther Buchman egentlig opererer med i albumet The Harp and The Fuzzy Kazoo
”The Tandem Jump" er en sang så munter og glad, at du rett og slett bare er nødt til å kjenne blodet bruse. Den har til og med fuglekvitter i bakgrunnen, du kan bli våryr på en høstkveld av mindre!
Låtene varierer med et stort spekter, fra den funky ”My Man”, den rocka ”He Who Listened Good” til den vakreste ballade ”It Never Stops”. Hun er også innom cabaret med låten ”What We Do For Love” og popper det hele litt opp med en dæsj jazz i låten ”I Fail With Pride”.
Med en stemme så sensuell som fløyel, synger hun seg gjennom livets små og store mysterier på en måte jeg trodde bare Sade kunne gjøre. Tekstene er av og til så dype at en blir sittende filosoferende igjen, lykkelig melankolsk, og jeg kjenner det gjør meg godt!
Sangene kommer til meg som perler på et vakkert kjede, et kjede jeg vil bare bruke i det beste selskap.
Del på Facebook | Del på Bluesky