Susanne Sundfør: Mørkets Prinsesse

(Kolbotn/PULS): En nesten fullsatt Kolben tok i mot Susanne Sundfør onsdag, som kvitterte med en forestilling med elektronikken i høysetet.

Susanne Sundfør / /

Av Odd Inge Rand // 17.09.10

Hun er selv omkranset av tangenter, mikrofoner og bokser. På andre siden av scenen står Øystein Moen og serverer lyder Kolben nok aldri har hørt før.

Det er imidlertid ikke bare innpakning Susanne Sundfør står for, langt der i fra. Årets The Brothel har et stort klassikerpotensiale, og på konsert gjør ikke bare Susanne albumet fullverdig. Hun tar det også videre og utdyper det mer. På låter som "Lilith" og "Lullaby" river det godt i anlegget i Kolben, som nok fikk kjørt seg på frekvenser det vanligvis ikke blir utsatt for.

Susanne Sundførs låter og fremførelsen av de er langt i fra A4. Når hun synger uten rytmisk komp er hun så følsom at resten av bandet har sin fulle hyre med å følge rubatoen hennes. Det sporet nesten av flere ganger, men bandet ellers er godt skrudd sammen og farger musikken hennes i mange farger. Felles for alle fargene er at de har mørke toner.


FOTO: ODD INGE RAND / Østlandets Blad.

Således ble det lite mainstream i Kolben denne kvelden, med unntak av førstealbumets "Dear John" som er det nærmeste vi kom standardisert popmusikk. Vel og merke selv om låten fra debutalbumet Sundfør fikk Spellemannspris for i 2007 har fått en ansiktsløftning siden den gang. Etter 75 minutter var det slutt, men en konsert med Susanne Sundfør er mer enn nok å absorbere både underveis og etterpå. Fordi det er ingen som henne, verken i låtstruktur eller soundet ellers som kveldens altmuligmann og The Brothel-produsent Lars Horntveth står for.

(Artikkelen er hentet fra Østlandets Blad).

Del på Facebook | Del på Bluesky

Halvveis, Susanne Sundfør

(30.04.23) Susanne Sundfør har gifta seg og blitt mamma – og synger om sin nye tilværelse. Denne gangen når hun dessverre bare svært sjelden opp til sitt potensiale som popkomponist og –utøver.

Bortimot komplett? OK

(26.03.12) Hun er ambisiøs. Noen vil si overambisiøs. Jeg er i så fall uenig. Susanne Sundfør er på vei i retning noe stort.

Spellemannsprisen 2010: Sundfør trekker seg

(20.01.11) Etter å ha vunnet Spellemannsprisen i 2007 for debutplaten sin takket hun med å si "Jeg er først og fremst artist — og ikke først og fremst kvinne". Nå ønsker hun å trekke seg fra årets nominasjon som "Beste kvinnelige artist" for "The Brothel".

Susanne Sundfør: The Brothel

(19.03.10) En samlet norsk musikkpresse ble snudd på hodet av snaue minuttet med "The Brothel" som ble sluppet tidligere i vinter. Nå er hele albumet her, og vi er godt plantet i "annerledes-land".

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".

Susanne Sundfør: Susanne Sundfør

(23.03.07) Hun avslutter med en cabaret-sang som ville sklidd like fint inn i "Tolvskillingsoperaen" (Kurt Weill, 1929) som "Chess" (Ulvaeus/Andersson, 1984). Susanne Sundfør er med andre ord ikke på noe vis moderne. Men flink, det er hun!

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.