Susanne Sundfør: Mørkets Prinsesse
(Kolbotn/PULS): En nesten fullsatt Kolben tok i mot Susanne Sundfør onsdag, som kvitterte med en forestilling med elektronikken i høysetet.
Susanne Sundfør / /
Hun er selv omkranset av tangenter, mikrofoner og bokser. På andre siden av scenen står Øystein Moen og serverer lyder Kolben nok aldri har hørt før.
Det er imidlertid ikke bare innpakning Susanne Sundfør står for, langt der i fra. Årets The Brothel har et stort klassikerpotensiale, og på konsert gjør ikke bare Susanne albumet fullverdig. Hun tar det også videre og utdyper det mer. På låter som "Lilith" og "Lullaby" river det godt i anlegget i Kolben, som nok fikk kjørt seg på frekvenser det vanligvis ikke blir utsatt for.
Susanne Sundførs låter og fremførelsen av de er langt i fra A4. Når hun synger uten rytmisk komp er hun så følsom at resten av bandet har sin fulle hyre med å følge rubatoen hennes. Det sporet nesten av flere ganger, men bandet ellers er godt skrudd sammen og farger musikken hennes i mange farger. Felles for alle fargene er at de har mørke toner.
![]() FOTO: ODD INGE RAND / Østlandets Blad. |
Således ble det lite mainstream i Kolben denne kvelden, med unntak av førstealbumets "Dear John" som er det nærmeste vi kom standardisert popmusikk. Vel og merke selv om låten fra debutalbumet Sundfør fikk Spellemannspris for i 2007 har fått en ansiktsløftning siden den gang. Etter 75 minutter var det slutt, men en konsert med Susanne Sundfør er mer enn nok å absorbere både underveis og etterpå. Fordi det er ingen som henne, verken i låtstruktur eller soundet ellers som kveldens altmuligmann og The Brothel-produsent Lars Horntveth står for.
(Artikkelen er hentet fra Østlandets Blad).
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.