Susanne Sundfør: Mørkets Prinsesse

(Kolbotn/PULS): En nesten fullsatt Kolben tok i mot Susanne Sundfør onsdag, som kvitterte med en forestilling med elektronikken i høysetet.


Susanne Sundfør / /


Hun er selv omkranset av tangenter, mikrofoner og bokser. På andre siden av scenen står Øystein Moen og serverer lyder Kolben nok aldri har hørt før.

Det er imidlertid ikke bare innpakning Susanne Sundfør står for, langt der i fra. Årets The Brothel har et stort klassikerpotensiale, og på konsert gjør ikke bare Susanne albumet fullverdig. Hun tar det også videre og utdyper det mer. På låter som "Lilith" og "Lullaby" river det godt i anlegget i Kolben, som nok fikk kjørt seg på frekvenser det vanligvis ikke blir utsatt for.

Susanne Sundførs låter og fremførelsen av de er langt i fra A4. Når hun synger uten rytmisk komp er hun så følsom at resten av bandet har sin fulle hyre med å følge rubatoen hennes. Det sporet nesten av flere ganger, men bandet ellers er godt skrudd sammen og farger musikken hennes i mange farger. Felles for alle fargene er at de har mørke toner.


FOTO: ODD INGE RAND / Østlandets Blad.

Således ble det lite mainstream i Kolben denne kvelden, med unntak av førstealbumets "Dear John" som er det nærmeste vi kom standardisert popmusikk. Vel og merke selv om låten fra debutalbumet Sundfør fikk Spellemannspris for i 2007 har fått en ansiktsløftning siden den gang. Etter 75 minutter var det slutt, men en konsert med Susanne Sundfør er mer enn nok å absorbere både underveis og etterpå. Fordi det er ingen som henne, verken i låtstruktur eller soundet ellers som kveldens altmuligmann og The Brothel-produsent Lars Horntveth står for.

(Artikkelen er hentet fra Østlandets Blad).


Del på Facebook | Del på Bluesky

Halvveis, Susanne Sundfør

(30.04.23) Susanne Sundfør har gifta seg og blitt mamma – og synger om sin nye tilværelse. Denne gangen når hun dessverre bare svært sjelden opp til sitt potensiale som popkomponist og –utøver.


Bortimot komplett? OK

(26.03.12) Hun er ambisiøs. Noen vil si overambisiøs. Jeg er i så fall uenig. Susanne Sundfør er på vei i retning noe stort.


Spellemannsprisen 2010: Sundfør trekker seg

(20.01.11) Etter å ha vunnet Spellemannsprisen i 2007 for debutplaten sin takket hun med å si "Jeg er først og fremst artist — og ikke først og fremst kvinne". Nå ønsker hun å trekke seg fra årets nominasjon som "Beste kvinnelige artist" for "The Brothel".


Susanne Sundfør: The Brothel

(19.03.10) En samlet norsk musikkpresse ble snudd på hodet av snaue minuttet med "The Brothel" som ble sluppet tidligere i vinter. Nå er hele albumet her, og vi er godt plantet i "annerledes-land".


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Susanne Sundfør: Susanne Sundfør

(23.03.07) Hun avslutter med en cabaret-sang som ville sklidd like fint inn i "Tolvskillingsoperaen" (Kurt Weill, 1929) som "Chess" (Ulvaeus/Andersson, 1984). Susanne Sundfør er med andre ord ikke på noe vis moderne. Men flink, det er hun!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.