Scissor Sisters: Night Work

Det er nesten like vanskelig å ta Scissor Sisters på alvor innen popen som det var med The Darkness innen rocken, men du verden så underholdende.


På sitt tredje album, hele fire år etter Tah Dah, er for ordens skyld Scissor Sisters blitt mer modne. Det betyr imidlertid ikke at de er mindre lekne enn før.

"Whole New Way" er funky og fengende, mens "Any Which Way" er som en lykkelig sammensmeltning mellom Jamiroquai og Bee Gees.

Førstesingle "Fire With Fire" er imidlertid ikke veldig enkel å få under huden, og et dristig valg.

For det som vitterlig har dratt opp salget av Scissor Sisters-plater er jo debutalbumets "Take Your Mama" og oppfølgerens "I Don’t Feel Like Dancin’". Uansett er Night Work en festfylt samling låter der det varieres mellom det elektroniske og det mer organiske og dansbare.

Kanskje mangler albumet spydspissen som skal bane vei, men helheten er mer enn godkjent.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Oslo Live: Skjev partybombe på Kontraskjæret

(16.07.10) (Oslo/PULS): Scissor Sisters detonerte en skjev partybombe av en konsert på Kontraskjæret torsdag kveld. "I Don't Feel Like Dancing" var vel det mest motsigende de kunne meldt både i forhold til seg selv og publikum.


Quart 04, dag 4: En deilig regnværsdag

(09.07.04) (Kristiansand/PULS): Så kom hverdagen til Kristiansand. Selv ikke de mest optimistiske hadde vel regnet (!) med at uværet skulle svinge utenom sørlandet, og folket på Odderøya var i feststemning til tross for at det regnet konstant fra Franz Ferdinand gikk på scenen klokka halv åtte.


Scissor Sisters: Scissor Sisters

(26.04.04) Popmusikken er i sannhet en uforutsigelig affære. Hvem skulle trodd det var mulig å slå gjennom med en coverversjon av noe som i utgangspunktet er så datert som Pink Floyd? Men har de noe mer å by på, enn den snertne Frankie Goes To Hollywood & Bee Gees synger "Comfortably Numb"?


Scissor Sisters til Quart

(23.03.04) New York-suksessen Scissor Sisters er klare for årets Quart Festival.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.