SRF: Gjensynsglede uten entusiasme

(Sölvesborg/PULS): Selv om gjensynsgleden var voldsomt stor for mange da Cinderella sto på en skandinavisk scene for første gang siden 1987, virket hovedpersonene litt mindre entusiastiske. Men for all del, Cinderella har ikke beveget seg en millimeter selv om vi skriver 2010.


Cinderella / /


Tom Keifer, Jeff LaBar, Eric Brittingham og Fred Coury. Det er de samme fire som preget gutteromsveggene med coveret til Night Songs (1986) før de ble hakket mer bluesorienterte i Long Cold Winter (1988) og Heartbreak Station (1990).


JEFF LABAR: "Jasså, så dere kan ikke "Gypsy Road" altså? FOTO: ODD INGE RAND.

Etter Still Climbing i 1994 ble det stille, men siden 1998 har faktisk bandet turnert ved flere anledninger, bare ikke i Europa. Så da det italienske plateselskapet Frontiers plukket opp Cinderella i fjor høst skulle man tro at det kom en europeisk storoffensiv fra Philadelphia-gjengen denne sommeren. Den offensiven kan telles på én hånd i form av antall konserter de gjør på vårt kontinent nå om dagen.

Sweden Rock Festival var låtene hentet fra bandets tre første album, med hjørnesteiner i katalogen som "The Last Mile", "Night Songs", "Heartbreak Station" og "Nobody's Fool". Tom Keifer har måttet operere stemmebåndene, og brukte et par låter på å komme seg i form, men bandet ellers låt meget bra.


ERIC BRITTINGHAM: Han ser vel ikke helt slik ut på "Night Songs"-coveret fra 1986. FOTO: ODD INGE RAND.

Motivasjonen var det kanskje litt verre med, for Tom Keifer viste seg som en aldri så liten Blackie Lawless med de likhetsstrekk at han virket altfor selvhøytidelig og nærmest sur. Det var lite smil å spore, selv om opptredenen var særdeles populær for de aller fleste.

At ikke alle på sletta har Cinderella-katalogen hjemme i hylla gjorde seg også gjeldende da allsangen på "Gypsy Road" var noe klein. Den helt store magien uteble, og de som så CinderellaSirkusMajorstua i 1987 har fremdeles det største esset i ermet.

Les også andre anmeldelser fra Sweden Rock Festival, med Aerosmith, Billy Idol, Stone Sour og Slayer.


TOM KEIFER: Han har leita etter gaten til Europa på flyplassen i Philadelphia i over 20 år. FOTO: ODD INGE RAND.

Cinderella spilte dette på Sweden Rock Festival:

Second Wind/Push, Push/Somebody Save Me/The Last Mile/Night Songs/Bad Seamstress Blues/Fallin' Apart At The Seems/Heartbreak Station/Coming Home/Shelter Me/Nobody's Fool/Gypsy Road

Ekstra: Don't Know What You Got (Till' It's Gone)/Shake Me


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


SRF: Billy Idol på villspor

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): "What the hell is this place?", sier Billy Idol til gitaristen sin og får svaret "Malmö". Så ramler de inn i det som skal være publikumsfrieren "Malmö Woman" til slutt - ganske langt unna Malmö. Men Billy Idol var noe desorientert før vi kom så langt også.


SRF: Åpenbaringen Aerosmith

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Steven Tyler ramlet ikke av scenen. Han holdt seg opp på den, og som i gode gamle dager eide han hver millimeter av den. Aerosmith i 2010 er friskmeldt, spillesugent og lagde en festforestilling for evigheten under Sweden Rock Festival torsdag.


SRF: Revansjelystne Slayer

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Av budsjettmessige årsaker er det vel ingen som venter seg Metallica. Men etter at både Anthrax, Testament, Overkill, Kreator og Megadeth har vært på Sweden Rock Festival før, ble det meste komplettert da Slayer entret scenen. Og de var faktisk revansjelystne.


SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.


Cinderella: Live At The Mohegan Sun

(03.11.09) Et nytt konsertalbum fra disse gamle hardrockerne fra Philadelphia er i og for seg ingen stor begivenhet. Hvis man ønsker å høre opptak av at Cinderella spiller live, så finnes det plenty med album å boltre seg i fra før. Det som imidlertid gjør denne utgivelsen svært interessant, er at den er ment som en oppvarming av Europa-fansen i forkant av bandets planer om å turnere kontinentet vårt i 2010.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.