SRF: Gjensynsglede uten entusiasme

(Sölvesborg/PULS): Selv om gjensynsgleden var voldsomt stor for mange da Cinderella sto på en skandinavisk scene for første gang siden 1987, virket hovedpersonene litt mindre entusiastiske. Men for all del, Cinderella har ikke beveget seg en millimeter selv om vi skriver 2010.


Cinderella / /


Tom Keifer, Jeff LaBar, Eric Brittingham og Fred Coury. Det er de samme fire som preget gutteromsveggene med coveret til Night Songs (1986) før de ble hakket mer bluesorienterte i Long Cold Winter (1988) og Heartbreak Station (1990).


JEFF LABAR: "Jasså, så dere kan ikke "Gypsy Road" altså? FOTO: ODD INGE RAND.

Etter Still Climbing i 1994 ble det stille, men siden 1998 har faktisk bandet turnert ved flere anledninger, bare ikke i Europa. Så da det italienske plateselskapet Frontiers plukket opp Cinderella i fjor høst skulle man tro at det kom en europeisk storoffensiv fra Philadelphia-gjengen denne sommeren. Den offensiven kan telles på én hånd i form av antall konserter de gjør på vårt kontinent nå om dagen.

Sweden Rock Festival var låtene hentet fra bandets tre første album, med hjørnesteiner i katalogen som "The Last Mile", "Night Songs", "Heartbreak Station" og "Nobody's Fool". Tom Keifer har måttet operere stemmebåndene, og brukte et par låter på å komme seg i form, men bandet ellers låt meget bra.


ERIC BRITTINGHAM: Han ser vel ikke helt slik ut på "Night Songs"-coveret fra 1986. FOTO: ODD INGE RAND.

Motivasjonen var det kanskje litt verre med, for Tom Keifer viste seg som en aldri så liten Blackie Lawless med de likhetsstrekk at han virket altfor selvhøytidelig og nærmest sur. Det var lite smil å spore, selv om opptredenen var særdeles populær for de aller fleste.

At ikke alle på sletta har Cinderella-katalogen hjemme i hylla gjorde seg også gjeldende da allsangen på "Gypsy Road" var noe klein. Den helt store magien uteble, og de som så CinderellaSirkusMajorstua i 1987 har fremdeles det største esset i ermet.

Les også andre anmeldelser fra Sweden Rock Festival, med Aerosmith, Billy Idol, Stone Sour og Slayer.


TOM KEIFER: Han har leita etter gaten til Europa på flyplassen i Philadelphia i over 20 år. FOTO: ODD INGE RAND.

Cinderella spilte dette på Sweden Rock Festival:

Second Wind/Push, Push/Somebody Save Me/The Last Mile/Night Songs/Bad Seamstress Blues/Fallin' Apart At The Seems/Heartbreak Station/Coming Home/Shelter Me/Nobody's Fool/Gypsy Road

Ekstra: Don't Know What You Got (Till' It's Gone)/Shake Me


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


SRF: Billy Idol på villspor

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): "What the hell is this place?", sier Billy Idol til gitaristen sin og får svaret "Malmö". Så ramler de inn i det som skal være publikumsfrieren "Malmö Woman" til slutt - ganske langt unna Malmö. Men Billy Idol var noe desorientert før vi kom så langt også.


SRF: Åpenbaringen Aerosmith

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Steven Tyler ramlet ikke av scenen. Han holdt seg opp på den, og som i gode gamle dager eide han hver millimeter av den. Aerosmith i 2010 er friskmeldt, spillesugent og lagde en festforestilling for evigheten under Sweden Rock Festival torsdag.


SRF: Revansjelystne Slayer

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Av budsjettmessige årsaker er det vel ingen som venter seg Metallica. Men etter at både Anthrax, Testament, Overkill, Kreator og Megadeth har vært på Sweden Rock Festival før, ble det meste komplettert da Slayer entret scenen. Og de var faktisk revansjelystne.


SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.


Cinderella: Live At The Mohegan Sun

(03.11.09) Et nytt konsertalbum fra disse gamle hardrockerne fra Philadelphia er i og for seg ingen stor begivenhet. Hvis man ønsker å høre opptak av at Cinderella spiller live, så finnes det plenty med album å boltre seg i fra før. Det som imidlertid gjør denne utgivelsen svært interessant, er at den er ment som en oppvarming av Europa-fansen i forkant av bandets planer om å turnere kontinentet vårt i 2010.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.