Soulfly: Omen

Hele verden venter vel egentlig bare på en Sepultura-gjenforening, men i stedet parerer Max Cavalera mesterlig med Soulflys syvende album «Omen».


Han er en opptatt mann om dagen, og gjør både Soulfly og Cavalera Conspiracy (sammen med bror Igor) i sommer. Og den gamle Sepultura-høvdingen har fremdeles de hissige egenskapene sine i orden.

Omen starter han med punkaktige "Bloodbath & Beyond" før han noe senere gyver løs på årets riffvinner "Kingdom".

Max Cavalera porsjonerer uttrykket ved å ha en fot i old-school thrashmetal, til å utforske metallbegrepet litt videre med bruk av tangenter, eksempelvis i "Rise Of The Fallen".

Det låter ikke så sent 90-talls lenger, og nu-metal uttrykket har til fordel blitt nedtonet. Det som imidlertid ikke er borte er raseriet, og med mektige låter og riff fra et band som har hatt en stødig besetning siden 2004 viser Omen en hardtslående stayerevne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Soulfly - hvor mange strenger er nok?

(27.06.23) “Så du de nagla? Han hadde lite blitt nekta i døra med dem!” sier guttungen med stjerner i blikket. Kompisen er enig, men samtidig glad fordi “tenk deg så jævlig om noen crowd surfa med det og du fikk det i bakhuet, da hadde'ru fått vondt i huet as”. Forståelse for festivalregler er viktige! Ikke minst på en festival med rekordmange som måtte geleides ut etter å ha blitt sendt over barrikadene.


Soulfly: Primitive

(04.10.00) "Who feels it, knows it" sa Bob Marley i sin tid. Det fikk Max Cavelera,
tidligere Sepultura og nå ubestridt frontfigur i Soulfly, tydelig med seg. Bob
Marley ble en fanebærer mot undertrykkelser og urettferdighet utført mot svarte
og andre minoritetsgrupper gjennom sin musikk. Det samme kan sies om Max Cavalera. De siste Sepultura album han medvirket på og hittil to Soulfly album er preget av å få fram stammefolkenes desperate kamp i de dype skoger av Amazonas mot nedhugging, kapitalisme, evangelisering og undertrykkelse. Musikk er heldigvis fremdeles ett sterkt medium for å få frem meninger


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.