New York Dolls:
Ikke helt overbevisende glam’melding

(Drammen/PULS): Glamrocklegendene New York Dolls sin opptreden på Union Scene i Drammen på torsdag var på ingen måte en spesielt stor konsertopplevelse. Det ble likevel en kjekk påminnelse om hvor seiglivet rockeband kan være ...og så er det jo stas med musikere som mer enn 35 år etter sitt gjennombrudd lager nye låter som er like kule å høre live som de gamle.

---

New York Dolls / /

Av Per Olav Heimstad // 30.04.10

---

Fansen kjente imidlertid sin besøkstid i juli i fjor, da New York Dolls spilte for et godt besøkt Rockefeller i Oslo. Denne gang var det derimot kun et fåtall mennesker som hadde tatt turen for å se veteranrockerne.

DANCE LIKE A DONKEY: David Johansen bød ikke så alt for mye på seg selv. Foto: Per Olav Heimstad

Da de to originalmedlemmene David Johansen (vokal) og Sylvain Sylvain (gitar) bestemte seg for å gjenforene New York Dolls i 2005, cirka 30 år etter at de først tok bandet av plakaten, var det ikke med tanke på å spille for et glissent og relativt tamt publikum i Drammen. Sånn sett kan man forstå sekstiårige Johansen, som så ut til å slite med motivasjonen. Stiv og tam lot han raskt til å koble inn en halvengasjert autopilot.

Sylvain Sylvain derimot var langt mer energisk og profesjonell. Han var definitivt den i bandet som jobba hardest med å få opp stemninga i salen. Han spøkte og smilte og la riffing og solospill til langt utpå scenekanten. Sylvain Sylvain var kveldens helt.

DOLL DE LUXE: Originalmedlem Sylvain Sylvain var kveldens mest hardtarbeidende. Foto: Per Olav Heimstad

Spillelista var også lett å anerkjenne, skjønt at publikum ville nok ha verdsatt mer enn kun én låt fra Too Much Too Soon-skiva. Uansett, det som er stas med New York Dolls er at deres to utgivelser etter comebacket, One Day It Will Please Us To Remember Even This og Cause I Sez So, inneholder en overraskende og overveldende mengde glimrende rockelåter.

Derfor ble konsertens midtparti kanskje kveldens høydepunkt. Da fyrte bandet av ”Nobody Got No Bizness” og ”Better Than You” fra sisteskiva og ”Dance Like A Monkey” og ”Gotta Get Away From Tommy” fra comeback-plata. De to sistnevnte låtene er særs sterke. På dette tidspunktet så det også ut til at David Johansen hadde litt glede av å være med.

LIVING DOLLS: David Johansen og Sylvan Sylvain er bandets eneste originalmedlemmer. Påfallende mange av de tidligere medlemmene er døde. Foto: Per Olav Heimstad

Derimot ble stemninga litt mer melankolsk da bandet spilte et utdrag av Johnny Tunders sin signaturlåt; ”You Can't Put Your Arms Around a Memory”. Tidligere New York Dolls-medlemmer har hatt en tendens til å dø for tidlig. Blant disse var Thunders udiskutabelt den mest signifikante. Johansen og Sylvain hedret hans minne og momentum med å vri tekstlinja om til ”You Can’t Put Your Arms Around Johnny” før de gikk rett over i ”Lonely Planet Boy”.

Til tross for mye bra nytt materiale var det ikke overraskende at om lag halvparten av låtene var hentet fra bandets sjangerdefinerende debutskive fra 1973; New York Dolls. Riktignok fikk publikum servert uforløste versjoner av ”Looking For A Kiss” og ”Private World”, da disse kom for tidlig i settet til å gå klare av Johansens uinspirerte oppstart, men øsepøselåta ”Pills”, ”Trash” i reggae-drakt, den brillefine ”Jet Boy” og ekstranummeret ”Personality Crisis”, bandets fremste referanselåt, sto for en velfungerende avslutning på konserten.

DOLLS TIL FJELLS: ...i alle fall langt fra New York. Foto: Per Olav Heimstad

Spilleliste:

Looking For A Kiss/Cause I Sez So/We’re All In Love/Private World/Nobody Got No Bizness/Better Than You/Who Are The Mystery Girls/Dance Like A Monkey/Gotta Get Away From Tommy/You Can’t Put Your Arms Around A Memory/Lonely Planet Boy/Pills/Trash/Jet Boy

Ekstra: Personality Crisis/Exorcism Of Despair

---

Del på Facebook | Del på Bluesky