Roky Erickson With Okkervil River: True Love Cast Out All Evil

Av alle sekstitallets psykedeliske eksperimenter var Texas-bandet 13th Floor Elevators et av de mest vellykkede. En av hovedårsakene var Roky Ericksons ekstraordinære vokal. Dessverre ble han like beryktet for narkotikabruk og en sviktende mental helse, som han ble berømt for sitt musikalske talent.


I 2010 har Roky tilsynelatende adskillig færre demoner å stri med. Faktisk fremstår han nesten som en sjeleglad visesanger på sitt nye album, True Love Cast Out All Evil.

Denne utgivelsen er Ericksons første med nytt materiale siden midten av nittitallet. Og det starter ikke spesielt lovende. Med unntak av nydelige ”Be And Bring Me Home” er første halvdel av plata temmelig sjarmløs. Albumet endrer imidlertid noe karakter midtveis med rølpete ”John Lawman” - den eneste låten på skiva hvor Erickson avslører at stemmen hans fortsatt innehar noe av råheten som gjorde den kjent for over førti siden.

Avslutningsvis serverer han et par nydelige og svært sjarmerende ballader. Den beste av dem, ”Forever”, er kanskje platas høydepunkt og kunne sneket seg relativt ubemerket inn på en av Bob Dylans seneste utgivelser.

Totalt sett er ”True Love Cast Out All Evil” et noe ujevnt album, men det er unektelig rørende å høre en nesten avskrevet Roky Erickson levere et knippe svært vellykkede låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roky Erickson til Øyafestivalen?

(06.02.07) Ifølge det svenske musikkbladet Sonic, er selveste Roky Erickson klar for Øyafestivalen 2007. Den 59-årige artisten som har levd et svært turbulent liv, skal også være klar for Hultsfred og Roskilde.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.