Roky Erickson With Okkervil River: True Love Cast Out All Evil

Av alle sekstitallets psykedeliske eksperimenter var Texas-bandet 13th Floor Elevators et av de mest vellykkede. En av hovedårsakene var Roky Ericksons ekstraordinære vokal. Dessverre ble han like beryktet for narkotikabruk og en sviktende mental helse, som han ble berømt for sitt musikalske talent.


I 2010 har Roky tilsynelatende adskillig færre demoner å stri med. Faktisk fremstår han nesten som en sjeleglad visesanger på sitt nye album, True Love Cast Out All Evil.

Denne utgivelsen er Ericksons første med nytt materiale siden midten av nittitallet. Og det starter ikke spesielt lovende. Med unntak av nydelige ”Be And Bring Me Home” er første halvdel av plata temmelig sjarmløs. Albumet endrer imidlertid noe karakter midtveis med rølpete ”John Lawman” - den eneste låten på skiva hvor Erickson avslører at stemmen hans fortsatt innehar noe av råheten som gjorde den kjent for over førti siden.

Avslutningsvis serverer han et par nydelige og svært sjarmerende ballader. Den beste av dem, ”Forever”, er kanskje platas høydepunkt og kunne sneket seg relativt ubemerket inn på en av Bob Dylans seneste utgivelser.

Totalt sett er ”True Love Cast Out All Evil” et noe ujevnt album, men det er unektelig rørende å høre en nesten avskrevet Roky Erickson levere et knippe svært vellykkede låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roky Erickson til Øyafestivalen?

(06.02.07) Ifølge det svenske musikkbladet Sonic, er selveste Roky Erickson klar for Øyafestivalen 2007. Den 59-årige artisten som har levd et svært turbulent liv, skal også være klar for Hultsfred og Roskilde.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.