Navigators: The Straight And Narrow

Mange gråt sine bitre tårer da et av norgeshistoriens tøffeste rockeband kastet inn årene for siste gang. Vi snakker selvsagt om Ricochets, som blant mye annet var i besittelse av en av norges beste rockevokalister. Nå albumdebuterer Trond Andreassen med sitt nye prosjekt Navigators, men forvent deg ikke et nytt Ricochets.


For selv om den første singelen fra albumet, "Wall Of Stone", har mange Ricochets-tendenser, har Navigators langt ifra blitt en kopi av Andreassens tidligere band. Navigators har et mildere sound som i all hovedsak er basert på country og roots, selv om det smeller noe hardere en gang i blant.

Det hele begynner relativt lystig, med en lett slentrende countryrocker med tittelen "Roses Bed". En helt grei låt, pen og pyntelig, men ingen pangåpning. Mer country følger i den erketypiske countryballaden "Just Another Fool", komplett med steelgitar og banjoplukking. En bra låt, men ikke noe ekstraordinært. Mer action blir det på spor tre. "Seen It Coming" er en råtøff liten treminutter som sitter som et skudd fra første akkord.

Derifra og ut er kvaliteten på det som serveres stort sett ganske høy, med tittelkuttet, "Wall Of Stone", coverlåta "Amsterdam" og den flotte balladen "To The End" som albumets sterkeste spor.

Det er liten tvil om at "The Straight And Narrow" er et kvalitetsprodukt med mange dyktige musikere, og Trond Andreassen synger fremdeles som en gud. Men låtmaterialet blir tidvis noe tamt, og de helt store høydepunktene uteblir.

Navigators navigerer seg dog relativt trygt i havn på sin debutskive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De gir jernet! For en fest!

(11.06.21) Trond Andreassen har lang fartstid på den norske musikkscenen, fra Ingrid Espelid & The Horny Girls og Creambabes til Ricochets og Navigators. Hele tiden har det gått en vei, oppover.


Navigators: Easylistening møter 50-talls country?

(23.02.10) Det er noen år siden The Ricochets med Trond Andreassen i front la opp. Med samme frontfigur flyter nå Navigators til overflaten, og rocke-Norge gleder seg. Prosjektet startet opp som et duoprosjekt der easy listening møtte 50-talls country.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.