Navigators: The Straight And Narrow

Mange gråt sine bitre tårer da et av norgeshistoriens tøffeste rockeband kastet inn årene for siste gang. Vi snakker selvsagt om Ricochets, som blant mye annet var i besittelse av en av norges beste rockevokalister. Nå albumdebuterer Trond Andreassen med sitt nye prosjekt Navigators, men forvent deg ikke et nytt Ricochets.


For selv om den første singelen fra albumet, "Wall Of Stone", har mange Ricochets-tendenser, har Navigators langt ifra blitt en kopi av Andreassens tidligere band. Navigators har et mildere sound som i all hovedsak er basert på country og roots, selv om det smeller noe hardere en gang i blant.

Det hele begynner relativt lystig, med en lett slentrende countryrocker med tittelen "Roses Bed". En helt grei låt, pen og pyntelig, men ingen pangåpning. Mer country følger i den erketypiske countryballaden "Just Another Fool", komplett med steelgitar og banjoplukking. En bra låt, men ikke noe ekstraordinært. Mer action blir det på spor tre. "Seen It Coming" er en råtøff liten treminutter som sitter som et skudd fra første akkord.

Derifra og ut er kvaliteten på det som serveres stort sett ganske høy, med tittelkuttet, "Wall Of Stone", coverlåta "Amsterdam" og den flotte balladen "To The End" som albumets sterkeste spor.

Det er liten tvil om at "The Straight And Narrow" er et kvalitetsprodukt med mange dyktige musikere, og Trond Andreassen synger fremdeles som en gud. Men låtmaterialet blir tidvis noe tamt, og de helt store høydepunktene uteblir.

Navigators navigerer seg dog relativt trygt i havn på sin debutskive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De gir jernet! For en fest!

(11.06.21) Trond Andreassen har lang fartstid på den norske musikkscenen, fra Ingrid Espelid & The Horny Girls og Creambabes til Ricochets og Navigators. Hele tiden har det gått en vei, oppover.


Navigators: Easylistening møter 50-talls country?

(23.02.10) Det er noen år siden The Ricochets med Trond Andreassen i front la opp. Med samme frontfigur flyter nå Navigators til overflaten, og rocke-Norge gleder seg. Prosjektet startet opp som et duoprosjekt der easy listening møtte 50-talls country.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.