Navigators: The Straight And Narrow

Mange gråt sine bitre tårer da et av norgeshistoriens tøffeste rockeband kastet inn årene for siste gang. Vi snakker selvsagt om Ricochets, som blant mye annet var i besittelse av en av norges beste rockevokalister. Nå albumdebuterer Trond Andreassen med sitt nye prosjekt Navigators, men forvent deg ikke et nytt Ricochets.


For selv om den første singelen fra albumet, "Wall Of Stone", har mange Ricochets-tendenser, har Navigators langt ifra blitt en kopi av Andreassens tidligere band. Navigators har et mildere sound som i all hovedsak er basert på country og roots, selv om det smeller noe hardere en gang i blant.

Det hele begynner relativt lystig, med en lett slentrende countryrocker med tittelen "Roses Bed". En helt grei låt, pen og pyntelig, men ingen pangåpning. Mer country følger i den erketypiske countryballaden "Just Another Fool", komplett med steelgitar og banjoplukking. En bra låt, men ikke noe ekstraordinært. Mer action blir det på spor tre. "Seen It Coming" er en råtøff liten treminutter som sitter som et skudd fra første akkord.

Derifra og ut er kvaliteten på det som serveres stort sett ganske høy, med tittelkuttet, "Wall Of Stone", coverlåta "Amsterdam" og den flotte balladen "To The End" som albumets sterkeste spor.

Det er liten tvil om at "The Straight And Narrow" er et kvalitetsprodukt med mange dyktige musikere, og Trond Andreassen synger fremdeles som en gud. Men låtmaterialet blir tidvis noe tamt, og de helt store høydepunktene uteblir.

Navigators navigerer seg dog relativt trygt i havn på sin debutskive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De gir jernet! For en fest!

(11.06.21) Trond Andreassen har lang fartstid på den norske musikkscenen, fra Ingrid Espelid & The Horny Girls og Creambabes til Ricochets og Navigators. Hele tiden har det gått en vei, oppover.


Navigators: Easylistening møter 50-talls country?

(23.02.10) Det er noen år siden The Ricochets med Trond Andreassen i front la opp. Med samme frontfigur flyter nå Navigators til overflaten, og rocke-Norge gleder seg. Prosjektet startet opp som et duoprosjekt der easy listening møtte 50-talls country.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.