Må vi virkelig kjøpe Beatles i "ny lyd"?

Jeg trodde aldri jeg skulle bli kvalm av noe som har med The Beatles å gjøre. Men nå er feelinga påtrengende - for nå skal jaggu hele samlinga ut i remastra utgave. Unødvendig. Og utrolig konservativt.

Av Arild Rønsen // 28.08.09

---

Fakta først: 9. september gjenutgis alle Beatles-albumene, etter at lydteknikere i EMIs tjeneste - i hemmelighet, i fire år - har jobba med prosjektet. De har helt sikkert gjort en flott jobb. Men hva er hensikten?

Dette er forresten ikke noe nytt fenomen. Allerede tidlig på 90-tallet ble det samme gjort med musikken til The Rolling Stones. Teknikernes arbeid hadde heller ikke den gang noen innvirkning på det musikalske resultatet, men da - for snart to tiår siden - var det i det minste mulig å se en hensikt: Den gang kjøpte nemlig folk CD'er. Det skjer som kjent ikke lenger.

I dette lyset blir det i beste fall patetisk, når min gode kollega og NRKs utmerkede proramleder Bård Ose, roser prosjektet fordi den "nye lyden", den som har "mer trøkk", kan åpne The Beatles for dagens og kommende generasjoners ungdom! Skal denne ungdommen plutselig kjøpe seg CD-spiller, fordi et band som ble nedlagt tjue år før de ble født, plutselig er å finne i "ny og ungdomsvennlig" lyddrakt?

NRKs Kulturnytt fungerer som butikkekspeditør i sakens anledning. I programpostens redaksjonelle introduksjon, heter det: "Beatles-fans over hele verden har ventet på dette." EMI-sjef Erling Johannessen gjør jobben sin, og følger selvfølgelig opp med heiarop: "... fansen har ropt etter det; kan ikke noen gjøre noe med lyden?"

Jeg har vært Beatles-fan omtrent siden jeg lærte å si R; jeg elsker The Beatles! Når noen spør meg om hva som har vært det beste og mest betydningsfulle popbandet i historia, bare rister jeg på hodet. Spørsmålet er for dumt.

Men har jeg noen gang "ropt etter ny lyd"? Har jeg noen gang støtt på andre Beatles-fans som har etterspurt en som "kan gjøre noe med lyden?"?

Poenget mitt er enkelt: Det er nok nå.

I 1996 kom 6-CD-boksen "The Anthology". Med alle sine alternative takes, beviste den først og fremst at George Martin & The Fab Four hadde usedvanlig god teft da de i sin tid bestemte seg for hvilken utgave som skulle publiseres.

I 2006 kom George Martins "Love", som så absolutt hadde en misjon. "Den femte Beatle" hadde nemlig remixa, altså ikke remastra, sine yndlinger. Han snudde og vrei og vrengte på originalopptakene - og selvfølgelig hadde han lov, mannen som hadde sittet bak spakene i real time.

Men hva blir det neste? At den fantastiske samlinga av The Beatles' 27 nummer 1 hitsingler fra 2000 - at også den gjenutgis i remastra utgave?

Om EMI vil gjøre noe i kulturell forstand for å gi The Beatles videre til ungdommen, burde de gå i gang med gigantprosjektet det ville være å lage klodens feteste nettsider: "The Beatles Complete". All musikken, alle filmene, alt som fins av live-opptak, det som måtte finnes av alternativ cover-art.

Da, snakker vi kulturhistorie!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky