Heftig Pink Floyd-tribute

(Vennesla/PULS): Mannen i gata forbinder gjerne Vennesla med Jorun Stiansen og Maria Arredondo. Vit at den lille, merkelige bygda like utenfor Kristiansand har fostret mange musikalske talenter utover disse kommersielle syngedamene. Denne helgen har en gjeng musikere satt opp to forestillinger under navnet Puls (flott navn, forresten) - en to timers tributekonsert til ære for Pink Floyd. Det ble - som en av konsertgjengerne så treffende kalte det - en høymesse.

---

Alle foto:
Kenneth F. Solheim / /

Av Espen R. Hovelsen // 10.05.09

---

I 1994 gjorde Pink Floyd sine siste konserter i Norge, med to utsolgte konserter på Valle Hovin. Undertegnede var tilstede på en av disse, og opplevde selvsagt en av de feteste konsertene på norsk jord noensinne. Det fins en rekke coverband der ute som gjør Pink Floyd, det mest anerkjente er nok The Australian Pink Floyd Show, som sist gjestet Oslo i 2007, og som har turnert verden over i en årrekke.

I Vennesla har en gjeng glade amatører i lang tid jobbet med å sette opp en forestilling basert på Pink Floyds musikk, og denne helgen har de spilt to utsolgte hus i Vennesla Samfunnshus. De har satset stort, med et omfattende lysshow og et oppgradert lydbilde. To trommiser, to på tangenter, tre kordamer, to gitarister samt bass og vokal sørget for enorm vellyd.

Lyden er selvsagt elementær når Pink Floyds omfattende og episke lydbilde skal forsøkes gjenskapes, og den ble raskt skrudd til perfeksjon under åpningslåta "In The Flesh", og forble glimrende konserten ut.

To av kveldens hovedpersoner er vokalist Per Ove Åteigen og gitarist Geir Sandaker. Førstnevnte sang med en autoritet og en stemmekraft som rett og slett tok pusten fra en. Sandakers gitarspill var ikke mindre imponerende. Gitarspill fra øverste hylle kombinert med en ut-av-deg-sjæl-spilleglede, er ofte en vellykket kombo. Så også i dette tilfellet. De øvrige bandmedlemmene følger opp på fremragende vis, og bandet viser seg å være særdeles samspilt.

Settlista bestod som forventet av mange låter fra "The Wall" og "Dark Side Of The Moon", men det ble også ryddet plass til andre godbiter. Vi fikk for eksempel levert lekre versjoner av "On The Turning Away", "Learning To Fly" og "Wish You Were Here". På "Another Brick In The Wall" deltok også et barnekor, noe som ga framførelsen av denne låta en ekstra snert.

Det hele ble framført med en vanvittig presisjon og tyngde. Høydepunktene florerte, men gåsehuden nådde sitt kritiske punkt da "Hey You" som nest siste låt braste ut av PA-anlegget. Tvers igjennom magisk.

Jeg tror neppe dette var siste gang venndølene framførte sin Pink Floyd-hyllest, for dette var såpass imponerende at andre scener med respekt for seg selv i hvert fall bør undersøke muligheten for en reprise.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky