"Queen" med æren i behold

(London/PULS): Queen + Paul Rodgers er ute på tur i Europa, relativt langt unna våre breddegrader. PULS tok turen til London og O2 Arena for å sjekke om Nord-Europa går glipp av noe. Det gjør vi uten tvil.


Queen + Paul Rodgers

The Cosmos Rocks Tour / /


Nytt album eller ikke, dette handler kun og blått om nostalgi. En runde til for Brian May (61), Roger Taylor (59) og Paul Rodgers (58) for å bevise at de fremdeles kan, og i ettertid bør det ikke herske noen tvil om akkurat det. Sett bort i fra årets noe pinlige The Cosmos Rocks, så er 2008-utgaven av Queen overlegent bra.

Brian May fliser igjennom alle de gode gamle soloene som før, og synger mirakuløst bra. Roger Taylor er kanskje noen hakk slappere bak trommesettet, men den hese Rod Stewart-stemmen har han med like stor kraft ennå. Og Paul Rodgers? Alle snakker om Robert Plant, Ian Gillan og Ronnie James Dio som de største stemmene innen rocken, men Paul Rodgers kan hamle opp med hvem som helst av dem.


BRIAN MAY: Er den samme gamle. Foto: Wikipedia.

Med seg har de Danny Miranda (eks-Blue Öyster Cult) på bass, Jamie Moses (eks-The Pretenders) på gitar og Spike Edney på keyboards. Sammen låter de som en tidløs rockestorhet, akkurat som vi skulle ønske. "Hammer To Fall", "Tie Your Mother Down" og "Fat Bottomed Girls" startet konserten i London foran et publikum som kunne hver en strofe av hver eneste låt. Mange av disse var også ikke voksne nok til å kunne gå på konsert forrige gang det ordentlige Queen spilte konsert i London. For det var nemlig på Wembley Stadion i 1986.

Vi skal ikke blande oss opp i Brian Mays hårfargebudsjett, men på normal avstand så er 61-åringen nøyaktig den samme som vi har kjent bak den røde, selvlagede gitaren i nærmere 35 år. Lyden av ham er også den samme, og soundet til Queen hadde ikke vært i nærheten uten May sin signatur, uansett hvor enestående man synes Freddie Mercury var igjennom sine år i bandet.


ROGER TAYLOR: Er fremdeles "In Love With His Car"... Foto: Wikipedia.

Queen + Paul Rodgers er en todelt hyllest mellom låtene denne gjengen lagde sammen mellom 1974-1991, og en hyllest til han som sang dem - Freddie Mercury. "This is a song to a great friend of us. He is gone, but I don't think that he is so far away", sier Brian May før han alene med 12-strengs kassegitar ute blant publikum spiller "The Love Of My Life". O2 Arena responderer med å synge så høyt at tårene renner nedover Mays ansikt. Et høydepunkt i gåsehudforstand som nærmest er vanskelig å forklare.

Paul Rodgers fikk sitt, og "Bad Company" og ikke minst "All Right Now" hørtes tøffe ut med selveste Queen som backingband. På de britiske øyer har han et solid navn etter 40 år i platebransjen som frontfigur for Free, Bad Company i tillegg til sin egen solokarriere.

Men dette handler altså om Queen, og i et langt midtparti i konserten kom de aller fleste publikumsfrieriene. A Night At The Opera-låten "'39" ble fremført ytterst på en lang catwalk i beste irsk-drikkevise-versjon, før Roger Taylor gjorde en trommesolo mens riggemannskapet satte opp et helt trommesett rundt ham, som kulminerte i en tøff "I'm In Love With My Car" og "A Kind Of Magic" med godeste Taylor bak mikrofonen.

For det var virkelig noe magic over Queen og medhjelperne denne kvelden, og Brian Mays omgang med sin signaturgitar på "Last Horizon" var helt outstanding. Videre var miksen av Freddie Mercury og Paul Rodgers i tidvis duett på "Bohemian Rhapsody" en nydelig mix av datid og nåtid på en spektakulær måte. Og publikum? Mange var nok hese etterpå, for på finalene med "We Will Rock You" og "We Are The Champions" ristet hele arenaen i kollektiv allsang. Men de ekte mesterne sto på scenen og heter Brian May, Paul Rodgers og Roger Taylor. Forhåpentligvis holder de i noen år til, men dagens musikkelskere bør egentlig bare takke for at vi kan være så nære Queen som mulig i 2008. For dette var rimelig nære.

Queen + Paul Rodgers spilte dette på O2 Arena i London:

Hammer To Fall/Tie Your Mother Down/Fat Bottomed Girls/Another One Bites The Dust/I Want It All/I Want To Break Free/C-lebrity/Surfs Up…Schools Out/Seagull/Love Of My Life/’39/I’m In Love With My Car/A Kind Of Magic/Say It’s Not True/Bad Company/We Believe/Bijou/Last Horizon/Radio GAGA/Crazy Little Thing Called Love/The Show Must Go On/Bohemian Rhapsody

Ekstra: Cosmos Rockin’/All Right Now/We Will Rock You/We Are The Champions


Del på Facebook | Del på Bluesky

"The Rhapsody Tour" til Telenor Arena 21. juli 2022

(25.05.21) Det er "nesten-Queen" + en ny vokalist som kommer. Men alt tyder på at dette kan bli en minneverdig seanse.


We Will Rock You: En slags magi...

(28.01.11) Til alle mine kjære Puls-lesere som aldri har sett en musikalforestilling noen gang, og jeg vet at det er mange av dere. Kanskje tiden nå er inne for å utfordre deres ”feminine” side, fordi selveste ”We Will Rock You” har ankommet Oslo. Ja, jeg snakker om teaterstykket som bruker musikken til et av verdens desidert beste rockeband, Queen.


Robbie Williams som Freddie Mercury

(09.04.01) Robbie Williams har vært i studio med de tre gjenværende Queen-medlemmene og spilt inn en versjon av "We Are The Champions". Låta skal visstnok brukes som soundtrack i filmen A Knight's Tale.


Queens ”Under Pressure” til AIDS-forskning

(23.11.99) I anledning Verdens AIDS-dag 1. desember, har Queen inngått en avtale med Microsoft. Sammen legger de ut videoklippet til ”Under Pressure” for gratis nedlasting på nettet.


Brian May til PULS: Ingen Queen-gjenforening!

(03.06.99) Queen skal ikke gjenforenes. PULS har førstehånds kjennskap i saken. Vi har nemlig snakka med Brian May, gitaristen.


Et gjenforent Queen?

(09.04.99) Queen planlegger et stort comeback. BBC News On Line melder at Roger Taylor (trommer) og Brian May (gitar) er definitivt klare for en ny runde. Men de virkelig...?


Roger Taylor: Eletric Fire

(09.02.99) Roger Taylor skrev Queenklassikeren “I Want To Break Free“, John Deacon sto bak “Another One Bites The Dust“, Brian May laga “We Will Rock You“, men kun Freddie Mercury kunne gjøre dem til megahits? Mulig det, men Roger Taylor viser denne gangen alternative, likeverdige kvaliteter som soloartist - mer spennende og eksperimentell i utrykksformen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.